Med livet som innsats

«Varm melk med honning» er en sjelden teateropplevelse, vittig, viktig og dyptgripende, men samtidig varm og underholdende. Maiken Schjøll Frisch som også spiller rollen som Ronja – den ene av de to jentene stykket handler om – har skrevet en tekst som knapt kunne vært mer aktuell og velkommen. Det handler om kjærlighet, det handler om å være skeiv både på et personlig plan, i et forhold, men også i lys av hvordan omgivelsene oppfatter det å være skeiv. Slik plasserer «Varm melk med honning» seg midt i feiringen av at det i år er femti år siden homofili ble avkriminalisert.

Samtidig skal man ikke legge for stor vekt på akkurat den tidsbestemte knaggen. I videre forstand handler det om bruke scenen og teatrets virkemidler til å fortelle en kjærlighetshistorie man i sammenhengen knapt har sett før, enn så vanlig og gjenkjennelig selve «følelsen» måtte være for alle, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet. Dette er skildringen av et nært, intimt og turbulent forhold mellom to jenter, og det er ene og alene deres historie uten at den er lagt til som en fargeleggende sidehistorie eller et alibi for mangfold i en større fortelling. Oda og Ronja er to helt vanlige jenter, men som de selv sier har de en helt vanlig uvanlig historie. At den treffer er publikums uforbeholdne reaksjon et ufravikelig bevis på, som om de blir bergtatt av at noen endelig forteller historien om dem selv eller noen de kjenner.

«Varm melk med honning» spilles på Salt i Oslo, og når vi benker oss under det skråstilte taket inne i Salts «fiskehjell» ligger to skikkelser i sengen hele stykket skal spilles i og rundt. Oda, som spilles av Vilde Moberg, våkner etter en dundrende fyllekule og husker ikke noe, og hun skriker til da hun oppdager at det ligger en jente ved siden av henne. Sjokkert, forvirret og hysterisk slår hun rundt seg og messer om at hun aldri har hatt jentesex før og aner ikke hvordan man har jentesex: «Og jeg kan jo ikke ha jentesex jeg» roper hun ut. «Sex», svarer Ronja rolig, «Det heter bare sex».