Med livet på utstilling

En gang i tiden var det en tradisjon for å stille ut mennesker som på ett eller annet vis skilte seg radikalt ut fysisk. Veldig store eller veldig små mennesker, siamesiske tvillinger, folk med deformerte ansikter, kvinner med skjegg – alt ble betraktet som kuriøst, spennende og fryktinngytende. Både tivolier og sirkus i USA og Europa hadde helt opp til 1970-tallet slike «vanskapninger» blant sine attraksjoner, og det fantes også egne kabinetter og utstillinger til dette formålet. I dag kan dette fortone seg som en rystende form for underholdning, der mennesker ble behandlet uten noen form for verdighet.

På Centralteatret har nå den danske regissøren Sargun Oshana skrevet og iscenesatt stykket «Elefantmannen», som tar utgangspunkt i historien til John Merrick, en engelskmann som ble utstilt på slutten av 1800-tallet fordi han hadde deformert hode og ansikt. Sargun Oshana har gjort noen overraskende grep med historien, men en i utgangspunktet god idé har blitt teater som etter en stund begynner å gå på tomgang.

Les også: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)