«Matilda» på Folketeateret: Kunne vært litt mer ulydig

«Matilda – The musikal» har vært en ubetinget suksess på Londons West End og senere Broadway. Når musikalen som bygger på Roald Dahls bok nå treffer Norge og Folketeateret i Oslo, er det mer eller mindre en blåkopi av originalshowet, slik det ofte er med de store internasjonale produksjonene. Men også denne gangen har de noen lokale trumfkort i ermet. Det ene er Robert Stoltenberg i rollen som den fæle rektoren Miss Trunchbull, som i solid samspill med Henny Stålhand Arnø som Matilda leverer solide sleggekast også verbalt. Et annet er Fridtjov Såheim som herr Wormwood, som har fått utdelt svart belte i fornærmelser og en personlighet som får gutta i «Exit» til å framstå som figurer på barne-TV.

Kombinasjonen av kommersiell sceneunderholdning og kunstnerisk egenart har de gjort før på Folketeateret, ofte med stort hell som i «Phantom Of The Opera», «Les Misesrables» og «Mamma Mia». «Matilda – The musikal» er av en litt annen støpning enn disse, en familiemusikal med mange barn i de bærende rollene og uten det helt spektakulære publikumsfrieriet rent visuelt sett. Det er heller ikke et stykke som kan hvile i sangene, snarere drives det av dialogen, intrigen og dels melodiene. Det gir andre utfordringer, men Scenekvelder har all den erfaringen som gjør at de tar eventuelle nye lærekurver på strak arm.

«Matilda» er blant Roald Dahls mest elskede fortellinger, om 7-årige Matilda Wormwood som vokser opp med en konkurransedans-elskende mor (Siren Jørgensen) og en småkjeltring av en bruktbilselgerfar (Såheim). Foreldrene mener hun er stokk dum og rakker ned på henne fordi hun leser bøker i stedet for å se på TV eller være opptatt av sminke og utseende. Men Matilda er et vidunderbarn, en lynende intelligent og vennlig jente som sluker bøker. Heldigvis blir hun sett av andre enn foreldrene, og de bidrar til at hun kan vokse i trygghet og selvstendighet. Blant dem bibliotekaren Mrs. Phelps (Haddy Njie) og læreren Miss Honey (Maren Ovidia), som i Matilda ser styrken og det store motet hun selv så gjerne skulle hatt. Hos Matilda handler som kjent også om en vilje sterk nok til å sette ting i bevegelse.