Marvel-serien «Hawkeye»: Midt i blinken

4

TV-drama

«Hawkeye»

Disney+, premiere onsdag 24. november

– Det var den jula, konstaterer Hawkeye/Clint Barton tørt og litt oppgitt, men ikke overraska når ting begynner å ta litt av rundt ham. Avengers-helten er på familietur i New York uka før julehelga, og har lovet kona og de tre ungene at de skal tidenes beste juleferie.

De er i et julepynta New York, ser musikal og verdens største, fineste juletre, handler gaver og har julefilm-maraton. Barton-familien får selvsagt ikke ha jula i fred særlig lenge. Far i huset er jo en legende av en Avengers-helt som har vært med å redde verden både en og to ganger – så det er bare et spørsmål om tid før Hawkeye må kaste seg baklengs utfor høye bygg og skyte spesialpiler mot mål han alltid treffer.

Denne gangen er han ikke alene om å gjøre akkurat det, han har med seg sin etterfølger som også er en bueskytter med evnen til å treffe alt hun sikter på. Kate Bishop er en ung topptrent kampsportutøver, en uredd og handlekraftig type som bestemte seg for å bli superhelt selv da hun så Hawkeye i aksjon som liten jente. Dette var under angrepet på New York der Hawkeye og resten av Avengers kjempet mot Loke og den utenomjordiske horden som skulle invadere jorda.

Ti år seinere er hun voksen, tøff og eventlysten, men også noe impulsiv av seg. Hun roter seg inn i saker som gjør at Hawkeye må hjelpe, og sende familien sin hjem. Historien inkluderer også aspekter ved hans handlinger som nådeløs nedslakter av kriminelle verden rundt under den såkalte «blip»-tida, da halve menneskeheten var borte, og det forhindrer Hawkeye fra å gjøre det han har mest lyst til, slippe disse superheltgreiene og be Kate Bishop om å heller dra hjem og pynte treet.

De to heltene rekker ikke å bli veldig godt kjent før de henger i samme nylonvaier og kulene hviner rundt dem, men den første episode etablerer dem hver for seg. Clint Barton bærer på sorg og savn etter Natasha Romanoff/Black Widow, han blir brydd av alt styret rundt hans person og prøver å ta igjen det tapte ved å fokusere å familieliv. Kate Bishop er fortsatt student, savner en farsfigur og kommer hjem til jul for å oppdage at moren har tenkt å gifte seg med en slesking. Hun klarer å erte på seg en joggedress-mafia, som er atskillige nivåer under Hydra i trusselnivå, men like fullt kjipe nok til at hun trenger hjelp av sitt store idol. Og det de to har til felles er evnen til å takle dødstrusler og dramatikk med en kvikkasreplikk. Humøret har ikke så mye å gjøre med at det er jul.

«Hawkeye» er en munter affære, akkurat som den er en litt absurd miks av Marvel og Disney, superhelteventyr og erke-amerikansk julefilm, med et tydelig snev av «Die Hard» og «Dødelig våpen» – noe som teller i positiv forstand. Historien vever seg godt inn i Avengers-universet kjent fra filmene. Samtidig er dette såpass Disney-julete og familievennlig at handlingen inkluderer en pjuskete hund som Kate adopterer. Serien insisterer på å skape julefilmstemningen av amerikansk type, med de klassiske gamle amerikanske julesangene som stemningssetter. Grepet fungerer godt det, og gir serien noe ekstra, all den tid dette er ment som en avslutning av en helts karriere og lanseringsverktøyet for en ny.

Etter at Clint Barton henge opp pilekoggeret er det Kate Bishop som overtar jobben hans. Og det er flere som gir Hawkeye konkurranse om oppmerksomheten her, for serien skal også etablere Echo, den første døve superhelt som kommer i en ny Marvel-serie som skal lages neste år. I tillegg til nykommeren Echo, skal Black Widows arvtaker dukke opp i form av søsteren Yelena, spilt av Florence Pugh i «Black Widow»-filmen. De er del av den neste Avengers-generasjonen som er i anmarsj, men før det skal gamle og nye Hawkeye altså redde jula. Det skal de nok klare, i en serie full av heftige actionsekvenser, kanskje i overkant mye kjekkaseri og muntre replikker, men like fullt i den mest sjarmerende, triveligste og morsomste Marvel-universet har bydd på.

Anmeldelsen er basert på to episoder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Reidar Spigseth

Journalist