Martin Tranmæl - nasjonsbygger og avismann

Dagsavisens nåværende redaksjonslokaler kunne tilhørt en hvilken som helst avis, fysisk formet av skillevegger, PC-er, flatskjermer, avisbunker og gjennomstrømmende lys fra alle fire verdensretninger. Etter mange år på flyttefot, etter kutt og kamp for videre overlevelse, slik avisen kjempet også gjennom hele første halvdel av forrige århundre, sitter det knapt annet enn nyere historie i veggene. Flyttelassene fra Youngstorget, Hasle, Møllergata, Kristian IVs gate og Grubbegata hadde foruten ideologien og avisens medarbeidere ikke plass til materielle minnesteiner. Likevel, blant få synlige tegn på at Dagsavisen en gang har vært Social-Demokraten og Arbeiderbladet, er et bronsehode. I våre nye lokaler i Hausmanns Hus er hodet endelig festet til en sokkel igjen, etter at den opprinnelige ble ødelagt en julidag i 2011. Men profilen er fortsatt skarp, blikket også, uansett hvor og hvordan det er plassert. Slik er og blir Martin Tranmæl bautaen i Dagsavisens historiske hukommelse.

Som redaktør har det ikke vært noen over, knapt nok ved siden av Martin Tranmæl i avisens 140-årige historie. Han ble redaktør i Social-Demokraten under den mest opprivende dragkampen i Arbeiderpartiets historie. Han hadde vært redaktør i Ny Tid da han sammen med Kyrre Grepp i 1918 ledet den radikale fløyen i Arbeiderpartiet til seier. Grepp fikk formannsvervet, mens Tranmæl ble partisekretær. Veien mot et nytt redaktørsete hadde begynt. Med unntak av uker i fengsel og fem års opphold i Sverige under krigen, var han Social-Demokratens/Arbeiderbladets sterke redaktør fra 1921 til 1949.

Bondesønnen fra Melhus ble født i 1879, og ble tidlig vekket som agitatorisk taler. Blant annet skal han ha opplevd Bjørnstjerne Bjørnsons tale på Ilevolden Olavsdagen i 1897, samme år som den unge malersvennen ble registrert med adresse i Trondheim. I to perioder mellom 1900 og 1905 var han i USA, og med seg hjem til politisk og ideologisk arbeid hadde han revolusjonære og marxistiske erfaringer fra amerikansk arbeiderbevegelse. Han var kjent for sin asketiske livsstil. Han var avholdsmann og støttet avholdsbevegelsen livet ut. Han ble aldri gift, og senere biografer beskriver ham som sannsynlig homofil. Han var sosialdemokraten som styrte Arbeiderpartiet inn i Lenins Kommunistiske internasjonale etter radikaliseringsprosessen under første verdenskrig. Bolsjevikrevolusjonen i Russland og en fattigdomsbølge over hele Europa styrket Tranmæls tro på «social reisning».