Maria Mena i flere farger

POP

Maria Mena

«Weapon In Mind»

Sony

Da Maria Mena spilte på Norwegian Wood i sommer ante vi at hun var på nye veier, med et større elektronisk lydbilde. Albumet «Weapon in Mind» har ikke tatt et like stort skritt ut i det ukjente som vi kunne tro der og da. I en alder av 27 år er Maria Mena blitt en veteran, dette er hennes sjette album, hun har fått en klar og tydelig identitet gjennom disse årene, og den forandrer seg ikke dramatisk selv om lyden rundt henne er forandret.

Albumet begynner interessant med, eeh, «Interesting». Der vi for første gang hører henne som voksen, som ønsker at hun hadde tid til å gå tilbake til seg selv som yngre og si at alt kommer til å gå bra. I bakgrunnsmaterialet blir vi fortalt at Maria Mena har funnet seg selv, og sluttet å bekymre seg for mye om uvedkommende oppfatninger om seg selv. Eller «Fuck You», som det het i singelen som kom i vår. På tross av dette oppgjøret med uønskede elementer er «Weapon in Mind» ikke et sint album. Tvert imot, hun høres glad ut, og full av selvtillit. «I wanna show you around my brave new world», synger hun i «Lover Let Me In».

Maria Mena har mye å melde i disse sangene, som er langt mindre problemorienterte enn før, men som likevel har mye fornuftig å si. Positive budskap blir alltid mer troverdige med oppløftende melodier, og her er det mange av dem: Fengende pop i «Caught Off Guard, Floored By Love» og «You Make Me Feel Good». Den stillferdige pianoballaden «I Love You Too» og den storslåtte orkesterballaden «You Hurt The Ones You Love - I Don’t Believe That». I «All The Love»» er stemmen hennes dristig manipulert, uten at det blir upassende. Den eneste gangen albumet føles slitsomt er når hun synger «You‘re All Telling Stories», mens det høres ut som et tranceparty er i full gang i leiligheten ved siden av.

«Weapon In Mind» er produsert av Martin Sjølie, som har vært med Maria Mena på noen plater før, sammen med Thomas Eriksen og Mats «Slipmats» Lie Skåre. Vi kan vel gå ut fra at det er sistnevnte som bidrar med karakteristisk Truls-gitar på «Madness». De tre produsentene skal ha jobbet sammen, slik at albumet aldri blir et lappeteppe av nye og gamle uttrykk. Derimot har de funnet en frisk mellomting av den «gamle» Maria Mena, og et lydbilde som aldri virker kunstig modernisert. Hør bare «I Always Liked That», som har elektronikk så det holder, men som likevel gjør budskapet i stemmen enda mer spennende. Jeg har også alltid likt sånt. Dette høres ut som Maria Menas beste album.

Lanseres på Spotify nå. Ordinær utgivelse mandag 23.09.

Spiller på Sentrum Scene 22.11.

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen