Kultur
– Mange forsøk på å få lagt denne historien i en skuff
Norge tok på 90-tallet et oppgjør med nazistenes plyndring av jødene under krigen. Men veien dit var brolagt med hindringer, hevder Berit Reisel i ny bok.
Berit Reisel i 1997, da hun var medlem av Skarpnes-utvalget, og på vei til pressekonferanse. T.v.: Rabbiner Michael Melchior. Foto: Bjørn Halfdansen/NTB
– Det var mange forsøk på å få lagt denne historien i en skuff. Det var i utgangspunktet aldri myndighetenes ønske at Norge skulle bære denne fanen. Til slutt ble Norge faktisk et foregangsland på dette området. Det var slett ikke meningen fra starten av, sier Berit Reisel, som onsdag, på den internasjonale holocaustdagen, kommer med boka «Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge».
Flyktning i Sverige
Reisel er tidligere styreleder for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), som i sin tid ble startet med midler nettopp fra erstatningsoppgjøret som Stortinget vedtok våren 1998. Reisels bok er på ett plan en personlig beretning om egen jødisk familiehistorie. Hun ble født i 1945 som jødisk flyktning i Sverige, og hennes familie var også blitt plyndret da de vendte hjem til Norge etter krigen. Men bokas hovedtema er Reisels møte med norsk byråkrati og politikk midt på 90-tallet, og om arbeidet i det som ble kalt Skarpnes-utvalget. Det Mosaiske Trossamfund (DMT) utpekte i 1996 Reisel til å sitte i utvalget, der hun sammen med historikeren Bjarte Bruland kom til å utgjøre mindretallet. Senere ble det Bruland som kom til å skrive standardverket om Holocaust i Norge.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP