Maner fram mytene om Odin og Frøya

«Kven var Odin?». Spørsmålet er blitt stilt til nær sagt alle tider, og det har ikke vært få teorier eller fantasier rundt opphavet til den norrøne guden, den mektigste blant æsene som har fascinert alle fra Snorre Sturlason til underholdningsgiganten Marvel. Fortellingen som utspiller seg på Riksscenen legger ikke inn noe skambud den heller, men tar utgangspunkt i at Odin stammer fra de mektige khanene som la under seg store landområder i det som en gang var hunerriket, som strakte seg fra Uralfjellene og Kasakhstan til Donau. Med manus av Eldgrim Springgaard og regi av svenske Vestanå Teaters Leif Stinnerbom, er det blitt en snau times fortellerteater der ord, musikk og folkedans maner fram en fabel bestående av muntlige overleveringer, poetiske bevegelser og myter med publikum som klar adressat. Eller som de selv naturlig nok kaller det, «En forestilling i Vestanå-tradisjonen».

Initiativtaker og skuespiller Paul-Ottar Haga har lenge hatt ideen om å bringe historie om Odin, «den norrøne mytologiens allfader», fram i lyset, og i programmet understreker han tanken om å gi den en ramme av folkemusikk og dans. Han står selv på scenen som «dreng», en tjener som kan hele historien og som blir dens forteller, en «allviter» som ikke unnslår seg å spille en betydelig rolle selv heller. Med seg på scenen har han danserne/skuespillerne Sikia Chi Masters Heien og Ådne Kolbjørnshus, begge fra Frikar-ensemblet, samt musiker og sanger Tuva Færden som på fantastisk vis kombinerer felespill med en aktiv rolle i fortellingen. Thomas Eriksson holder seg til i første rekke gitaren. Han har også skrevet musikken som både rammer inn fortellingen og blir en aktør i seg selv, understrekende og lekende med stort rom for danserne til å levendegjøre budskapet og gangen i fortellingen.

«Kven var Odin» har et springende handlingsforløp som krever både fantasi og en viss grad av kunnskap også hos tilskueren. Den følger i utgangspunktet sønnen til en khan som må slåss for sin posisjon på hjemmebane med broren, en rivalisering som ikke nødvendigvis går i hans favør. Når broren ser ut til å vinne kampen om tronen og steppene, overtales han av den listige drengen til å ri vestover og underlegge seg land på egen hånd. Slik kommer de til hest og til sjøs landområdene i vest der vanene regjerer, et land styrt av kvinner med den mektige Frøya i spissen, fruktbarhetsgudinne og den vakreste av alle, en «villkatte» som Allviteren kaller henne.