Kultur
Livet, døden og flyktningkrisen
Crystal Pites «Light of Passage» er en helaftens danseforestilling som beveger seg fra det mørkeste mørke og ut i lyset. Men tross sine alvorlige temaer, er den for konvensjonell til at man blir berørt.
Nasjonalballettens «Light of Passage» tar opp de store temaene i tre deler, her «Covenant» hvor dansere fra både Nasjonalballetten og Ballettskolen står på scenen.
Erik Berg
Nasjonalballetten fortsetter sin satsning på kvinnelige koreografer med den kanadiske danseren og koreografen Crystal Pite og hennes helaftens forestilling «Light of Passage». Forestillingen er tredelt, og mens den første delen skildrer mennesker på flukt, tar de to andre delene utgangspunkt i henholdsvis FNs barnekonvensjon og overgangen mellom liv og død. Koreografiene er skapt til den polske komponisten Henryk Góreckis tredje symfoni, «Symphony of Sorrowful Songs», et ganske iørefallende stykke musikk. Men Nasjonalballetten danser denne gangen i en forestilling der tanken og ideen er større enn det konkrete resultatet.
Góreckis tredje symfoni ble komponert i 1976, men fikk for alvor et publikum først i 1992, da en innspilling av verket gikk rett til topps på de store bestselgerlistene. Det er ikke underlig at dette har slått an hos mange. Til å være et såpass nytt klassisk verk, er nemlig dette veldig velklingende og tilgjengelig musikk. Góreckis vemodige, myke og harmoniske stykke tar deg med inn i en verden av store klanger og smektende toner. Det har noe mildt og behagelig ved seg, nesten søvndyssende. Men Górecki komponerte faktisk verket med Holocaust som en referanse. Musikken tar dessuten opp i seg en polsk klagesang, og tematikken kretser også rundt en mors fortvilte leting etter en sønn som er forvunnet under opptøyer. Det er ikke unaturlig at Pite har tenkt på nettopp denne musikken til en koreografi om en flyktningkrise. Spørsmålet er imidlertid om dette er særlig god musikk å skape koreografi til rent musikalsk.
Det hele smyger seg i gang fra et veldig mørkt sted i musikken, og det er dessverre ingen ordentlig aksentuert begynnelse verken i musikk eller koreografi til forestillingens første del, «Flight Pattern». Vi får ikke engang klappe inn dirigenten slik vi pleier i Operaen, så på ett eller annet vis får denne forestillingen aldri noen markert start. Det tar seg heldigvis litt opp etter hvert. Men den som forventer noe høydramatisk, noe spennende og at noe skal stå på spill, bør nok se en annen forestilling. For dette flyter glatt av gårde, både i musikk og koreografi.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP