«Lettvint sensualitet», sa samtida. Nå er klassikeren endelig ute på norsk

«Det virker ikke som om Frøken Hurston har noe ønske i det hele tatt om å bevege seg i retning seriøs litteratur. [Hun] kan skrive; men prosaen hennes er ikledd den lettvinte sensualiteten som har klistret seg til negrenes uttrykk […] Karakterene hennes spiser og ler og gråter og arbeider og dreper; de svinger konstant, som en pendel i den trygge og smale banen der Amerika liker at negeren lever: mellom latter og tårer».

Det skrev den amerikanske forfatteren Richard Wright om sin kollega Zora Neale Hurstons roman «Their Eyes Were Watching God» i 1937. Han var, som Hurston, svart selv, og opptatt av svartes rettigheter i et rasedelt USA, der n-ordet var i bruk både som skjellsord og som en mer nøytral merkelapp.

Det forklarer skuffelsen hans. Skal man skrive en roman om svarte amerikanernes liv, bør den være eksplisitt politisk, mener Wright. Det betyr seriøs og alvorlig. Så hvorfor gidder Hurston å skrive om kjønnsroller og ekteskapsproblematikk – attpåtil med en vakker kvinne i hovedrollen? Det blir for lettvint, for sensuelt, mener Wright, totalt blind for at også skildringer av kvinners liv og prøvelser kan si noe politisk.