Lang dags ferd mot mørket

Det dunker, surkler og stønner både i menneskesinnet og i den gamle leiligheten i New Yorks Chinatown, hvor en familie på tre generasjoner samles til Thanksgiving-lunsj. Men de har langt større ting å bekymre seg over enn hvorvidt kalkunen er tørr. Stephen Karams stykke som nå settes opp på Oslo Nyes scene Centralteatret, er blitt en fascinerende blanding av det klassiske amerikanske erkjennelsesdramaet og et svartlakonisk kammerspill med et ensemble som skyter ut av startblokka. Regissør Bjarte Hjelmeland balanserer hårfint den underliggende humoren med den desperate sårheten, frykten og skammen som rir de enkelte.

Stephen Karam (født 1980) er en av de sentrale yngre dramatikerne i USA. «The Humans» som nå settes opp i Norge for første gang, vant i 2016 Tony Award for beste skuespill, samt at det ble nominert til Pulitzer-prisen. Karam filmatiserte for øvrig selv stykket i fjor med Richard Jenkins og Amy Schumer i sentrale roller, og filmen «The Humans» – som fikk svært gode kritiker – er tilgjengelig for leie på diverse strømmekanaler også i Norge. Den er vel verdt å se, men det er i høy grad også oppsetningen på Centralteatret, som understreker hvilken liten genistrek dette nærblikket på en familie er når det gjelder å speile et samfunn som knaker i sammenføyningene.

Det hele forsterkes av den klaustrofobiske, slitne leiligheten det hele utspiller seg i, hvor det stadig kommer tunge drønn fra oven mens rør og uidentifiserbare elementer suser og bråker, som om hele leiegården skulle være en levende organisme.