Kveldens dronning: Grace Jones

– Gi meg rødvin, her skal jeg ha nattverd (communion), erklærer Grace Jones, med sin karakteristiske jamaicanske aksent. Hun får et glass, setter rødvinen i vrangstrupen, hoster litt, gliser, og så synger hun en helt streit, følsom gospelversjon av «Amazing Grace». Kledd i svart fra topp til tå, det vil si en gigantisk kirkehatt og en høyskåret body over nettingstrømper og høyhælte støvletter som stopper midt på låret.

Det var Grace Jones’ tidlige kveld på festivalen Piknik i Parkens åpningsdag. Snart 50 år etter platedebuten fremsto hun som en ustoppelig scenekraft, i toppform etter rapporter fra Bergenfest kvelden før om en sur diva med rusten stemme. Her i Oslo, tvert imot! 74 år er ingen alder i rocken lenger, og Grace Jones bærer alderen med en forfriskende mangel på respekt.

Mesteparten av settet var hitmateriale fra Grace Jones’ sene 70- og tidlig 80-tall, en låtrekke som tilhører noe av det aller beste innen all popmusikk fra denne epoken (og for så vidt hvilken som helst annen). To av låtene var fra det fine, dypt personlige og trolig siste albumet hennes «Hurricane» (2008), sånn for å understreke at det ikke bare var før i tida hun var bra.