Kunst

Kunstsamlerens kaotiske tempel - Stenersen samlet i Munch

Edvard Munchs viktigste samler, mesen og biograf får endelig en presentasjon som speiler Rolf Stenersens betydning. Men er Munchmuseets utstilling om kunstsamleren bra nok?

Munchmuseets utstilling om kunstsamleren Rolf Stenersen tar i bruk en rekke virkemidler for å presentere den sammensatte mannen. Den gule veggen er inspirert av interiøret i arkitekt Arne Korsmos Villa Stenersen, ett av hovedverkene i norsk arkitekturhistorie. Til venstre Edvard Munchs «Morgengjesp» (1913), til høyre Corneilles «Vår i ørkenen» (1955).
Munchmuseets utstilling om kunstsamleren Rolf Stenersen tar i bruk en rekke virkemidler for å presentere den sammensatte mannen. Den gule veggen er inspirert av interiøret i arkitekt Arne Korsmos Villa Stenersen, ett av hovedverkene i norsk arkitekturhistorie. Til venstre Edvard Munchs «Morgengjesp» (1913), til høyre Corneilles «Vår i ørkenen» (1955).
Publisert Sist oppdatert

Hva er det som skjer med norsk kunstliv? Vet ikke våre presumptivt fremste kunsteksperter lenger hva som er bra og dårlig? Det som får meg til å lure er titlene på to viktige utstillinger: Om kort tid åpner Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med samtidskunstutstillingen «Jeg kaller det kunst». Munchmuseet åpnet nylig «Kan hende er det vakkert» om kunstsamleren Rolf Stenersen.

Hva er dette for noe? Jeg kaller…? Kan hende…? Har museene mistet troen på kunsten?

Én ting er i hvert fall sikkert: Det er mye bra kunst i denne utstillingen. Den er laget i samarbeid med Kode i Bergen, der den skal vises neste år. Kode disponerer den andre delen av Stenersens samling, og dermed er dette første gang på flerfoldige tiår at den vises i sin helhet. Nesten. For selv ikke på Munchmuseet har de plass til å vise de to samlingenes mer enn 1000 kunstverk. Museet har funnet plass til 164 verk.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS