Kultur

Kritiserer dagens filmpolitikk

Insentivordningen for film bør endres og legges under Finansdepartementet. Det er forslaget fra regjeringens råd for kultur og næring, som kommer med skarp kritikk av dagens ordning.

Bransjen selv råder Regjeringen til å endre dagens insentivordning og legge den inn under Finansdepartementet. Her fra innspillingen av "Snømannen" i Oslo.

Av BERNT ERIK PEDERSEN

Den omdiskuterte insentivordningen for filmproduksjon i Norge fikk kritikk da Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring la fram sin første innstilling i går. Dagens ordning er:

  • For uforutsigbar
  • For begrenset
  • For byråkratisk

Dette fastslo BI-professor Anne Brit Gran, leder for det regjeringsoppnevnte rådet, som overleverte notatet til kulturminister Linda Cathrine Helleland og næringsminister Monica Mæland i går.

Rådet foreslår at filminsentivordningen gjøres til en automatisk refusjonsordning og legges under Finansdepartementet. I dagens ordning, som ble innført i desember av Hellelands forgjenger Thorhild Widvey, kan internasjonale filmproduksjoner spilt inn i Norge få tilskudd fra en pott på 45 millioner, forvaltet av Kulturdepartementet og NFI. Aktører i filmbransjen uttrykte skuffelse over at potten er for liten, og at norske filmer har liten sjanse til å komme inn under ordningen. Den amerikanske produksjonen «Snømannen», etter Jo Nesbøs krimroman, tok 90 prosent av potten i år.

LES OGSÅ: Tapte mot «Snømannen»

Dårlig egnet

– Dagens ordning egner seg dårlig særlig for store Hollywood-selskap med lang planleggingshorisont, sier Anne-Britt Gran.

– I arbeidet har vi sett på evalueringer av andre insentivordninger i Europa. De er innrettet som automatiske refusjonsordninger. Skal vi kunne konkurrere med insentivordninger i andre europeiske land, må vi legge om vår ordning fra å være søknadsbasert, mener Gran.

Hun påpeker at forslaget til ny ordning tilgodeser norske filmer.

– Vi foreslår også å senke taket for størrelsen på produksjoner som kan omfattes av ordningen, slik at norske filmproduksjoner ikke trenger spilles inn i Øst-Europa.

Rådet viser også til positive ringvirkninger i sysselsetting og kompetanseheving ved filminsentivordninger etter denne modellen i andre land.

– Gode tall for avkastning på investerte midler viser at dette ikke vil bli noe tapssluk for Finansdepartementet, mener Anne-Brit Gran.

LES OGSÅ: Ber Helleland åpne lommeboka

Ikke perfekt

– Dette er interessante innspill, sier kulturminister Linda Cathrine Helleland. Kritikken fra rådet mot dagens ordning kommenterer hun slik: – Det er en ny ordning som bare har vart i noen måneder. Så har man ikke klart å få på plass den perfekte innretningen helt fra starten.

– Alle nye ordninger har en innkjøringsperiode. Men jeg er glad vi har fått på plass insentivordningen for film. Nå vil vi ta med alle de spennende innspillene fra rådet i det videre arbeidet.

På spørsmål om hvordan en insentivordning som gir automatisk refusjon til store Hollywood-produsenter vil komme norsk film til gode, svarer Helleland:

– Får vi internasjonale filmproduksjoner til Norge vil det løfte også norsk film, gjennom å styrke vår filmkompetanse.

LES OGSÅ: Skuffer filmbransjen

Positiv

– Det er gledelig å se at et utvalg som er bransjeuavhengig kommer til samme konklusjoner som vi tidligere har trukket, kommenterer leder Torbjørn Urfjell i Virke produsentforeningen.

: – Nå regner jeg med at statsrådene vil lytte reelt til rapporten de har bestilt. Så må det gjøres et grundig politisk arbeid inn mot Finansdepartementet, for å få Siv Jensen til å forstå at det å utvikle filmnæringen er en del av det å bygge nye arbeidsplasser i Norge, sier Urfjell.

I notatet kommer rådet med en rekke forslag for å få mer private investormidler inn i norsk kulturnæring og øke norsk kultureksport. Blant annet foreslår rådet en offentlig låneordning for kulturnæring og kreative næringer, dekket opp av et et tapsfond hos Kulturdepartementet.

Powered by Labrador CMS