Klimakrisen gjort forståelig

HØVIKODDEN, BÆRUM (Dagsavisen): Når man skal ta for seg hva kunst kan fortelle oss om miljø, klima og natur, pluss menneskets samhandling med det nordlige Atlanterhavet, er marinemaleriet et naturlig sted å starte. Det var en sentral sjanger i den kunsthistoriske tradisjonen på det tidlige 1800-tallet, og Johan Christian Dahls «Skipbrudd ved norskekysten» fra 1830 regnes som ett av høydepunktene fra denne tiden. Men – det er lenge siden. Og når Ivan Storm Juliussen de senere årene har tatt opp igjen sjangeren, har det resultert i stormfulle kontroverser i mediene. I motsetning til Dahl er Juliussen ikke representert på Høvikodden. Hadde han vært det, ville det vært litt av en bombe.

Det er ikke opplagt at Henie Onstad Kunstsenter skulle lage en utstilling om Atlanterhavet. Miljø- og klimatematikken er riktig nok godt synlig i samtidskunsten, og det florerer med naturrelaterte utstillinger for tiden. Men de dreier seg ofte om helt andre ting, og havet som tema er en uventet innfallsvinkel. Enda mer overraskende blir det når vi får vite at denne utstillingen opprinnelig skulle presenteres i 2020. Men pandemien satte en stopper for det. Det skulle gå nesten fire år før den kunne åpnes.

Vi er ikke alene om å ha Atlanterhavet utenfor kysten. Det gir oss et fellesskap å øse av når vi skal dykke ned i den økologiske og maritime utviklingen som bekymrer stadig flere. Henie Onstad griper det an med en internasjonalt orientert utstilling som «utforsker hvordan kunst, myter og vitenskap møtes i det nordlige Atlanterhavet.»