Bøker

Klimabok nominert til Brageprisen

Vi kommer til å takle klimakrisa. Men da må vi gjøre det sammen. Og vi må starte nå, er Bjørn H. Samsets budskap i «2070». Nå er han Bragepris-nominert for boka.

Publisert Sist oppdatert

– Fantastisk stas! Jeg kommer hit som akademiker, vant med å skrive ekstremt tørre fagtekster. Da er det en terskel å forsøke å skrive for folk flest. Nominasjonen til Brageprisen gir en følelse av å ha blitt forstått, av at man har nådd ut, sier Bjørn H. Samset til Dagsavisen.

Hans er fysiker med hovedfag i partikkelfysikk og doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og jobber som klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Fysiker og klimaforsker Bjørn H. Samset er nominert til Brageprisen for sin bok '2070'.
Fysiker og klimaforsker Bjørn H. Samset er nominert til Brageprisen for sin bok "2070".

Nå har Samset dessuten skrevet boka «2070», som er en av de fire nominerte til Bragepris i klassen for sakprosa for voksne. Nominasjonene ble kjent denne uka, torsdag 25. november deles prisene ut.

Se liste over alle de nominerte nederst i saken.

Konstruktiv

«2070» har undertittelen «Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den».

– Målet er å gi folk kunnskapsgrunnlaget som trengs for å takle de enorme utfordringene vi står overfor. Jeg tar ikke ned alvorsgraden. Det er en alvorstynget bok. Men konstruktiv. Jeg vil gi folk en visjon om hvordan verden kan se ut når vi har klart utfordringen. Ikke bare skrive at «dette er fælt, her er bare problemer», men vise fram samfunnet om femti eller hundre år, om vi klarer målet om maks to graders oppvarming av kloden i dag, sier Bjørn H. Samset.

Grønnere kraft

Maks to graders oppvarming er målet i Parisavtalen. For å komme dit, må det grønne skiftet skje, poengterer Samset.

– Vi må utnytte sol, vind, kanskje kjernekraft, i tillegg til de kraftformene vi har i dag. Og så må vi leve mye mer klimaeffektivt. Lenge har vi hatt anledning til å sløse. Sånn er det jo, at om kjøleskapet alltid er fullt, så spiller det ingen rolle om man kaster halve brødskiva. Men så snart man merker at det er mindre å ta av, forstår man at man må utnytte alt. Det er der vi er nå. Vi har ikke lenger råd til all energisløsingen, forklarer han.

Omstilling og læring

Det andre som kreves av oss, er tilpassing. Noe mennesker anno 2021 ikke er så veldig gode til.

– Kloden er allerede varmere. Videre oppvarming vil få større og større konsekvenser, og de må vi forholde oss til. Ett eksempel: På 2000-tallet har vi hatt to sterke hetebølger i Europa. Den første døde 10.000 mennesker. Den neste var like hard, men færre døde. Da hadde vi lært at man for eksempel ikke kan stole på at eldre mennesker som bor alene, husker å drikke nok. Ismelting er et annet eksempel. Hvor skal vi bo, og hvordan skal vi drive jordbruk når havet stiger? Vi må tenke på disse tingene allerede nå. I fellesskap, sier klimaforskeren.

Formidling på opptur

Bjørn H. Samset har skrevet flere andre bøker før «2070». Tida der akademikere helst unngår å bruke tid på bøker for et generelt publikum, fordi disse ikke gir publiseringspoeng, virker å være på hell.

– Jeg kjenner til den skeptiske holdningen, om at akademikere bør holde seg i akademia. Men du skal ikke langt utenfor Norges grenser for å finne et annet ideal. De ledende innen fagfeltene jeg har vært innom, altså teoretisk fysikk og klima, skriver også bøker for et mer allment publikum. Er det en grunn til at man driver med naturvitenskap, er det glede. At folk leser, viser at det går an, sier Bjørn H. Samset til Dagsavisen.


Årets nominerte:

Skjønnlitteratur for voksne

«Eit nytt namn. Septologien VI-VII» av Jon Fosse

«Jeg grunnla De forente stater» av Hilde Susan Jægtnes

«Stargate. En julefortelling» av Ingvild H. Rishøi

«Den siste overlevende er død» Mattis Øybø

Barne- og ungdomsbøker

«Dette dreper oss» av Tiger Garté

«Eit anna blikk» av Erlend Skjetne

«Dyrene sover» av Kjersti Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen

«Sommer med Jo» av Kristine Rui Slettebakken

Sakprosa for voksne

«Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen» av Anne Bitsch

«Ekko. Et essay om algoritmer om begjær» av Lena Lindgren

«Arbeiderpartiet og 22. juli» av Hallvard Notaker

«2070» av Bjørn H. Samset

Åpen klasse: Sakprosa for barn og unge

«Gutteboka» av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl

«Søstre. Min historie etter Utøya» av Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie

«Hvordan er det å være voksen?» av Anne Fiske

«Tøffe maskiner» av Line Halsnes


Brageprisene deles ut 25. november


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Powered by Labrador CMS