Klassikere på nye og ville veier

Enhver teaterby med respekt for seg selv har nå en fringefestival, og Oslo Fringe Festival er ett av de nyeste skuddene på fringestammen. Den største fringefestivalen av dem alle finner vi i Edinburgh, der fenomenet også startet i 1947, da uiniviterte teatertrupper spilte forestillinger under den tradisjonsrike Edinburgh-festivalen. «Fringe» er utledet av uttrykket «fringe of another festival», og i utgangspunktet er det en sidefestival til en større programmert festival.

Oslo Fringe er imidlertid et selvstendig arrangement, og i år har festivalen blitt arrangert for fjerde gang, med scener både på SALT og i gamle Norges Bank (tidligere Museet for samtidskunst). Festivalen viser nytt, ungt teater og har også rom for nyutdannede skuespillere. Blant smått og stort som vises på årets festival, finner vi Rasa Teaters versjoner av kjente teaterklassikere, tilpasset et ungt publikum.

«Helt enkelt: Macbeth» og «Helt enkelt: Romeo og Julie» er kortversjoner av Shakespeares kjente dramaer, spilt med enkle virkemidler i klasseromsvennlig format. «Gåten: Et dukkehjem» er mer et spill enn en forestilling. Her kombineres spilte scener fra Ibsens stykke med publikums lagarbeid med å knekke ulike koder for å hjelpe Nora som er knipe. Forestillingene er en del av Den kulturelle skolesekken og turnerer rundt på ulike ungdomsskoler. Og selv om publikum under Oslo Fringe er godt over tenåringsstadiet, vil forestillingenes innretning mot et yngre publikum være med i vurderingen. Anmeldelsen tar for seg to av Rasa Teaters festivalforestillinger.