Klassebevisst fantasirikdom uten sidestykke

«Alle» som interesserer seg for kunst og kultur har for lengst hørt om den eksentriske kunsthåndverkeren som opptrer i kvinneklær og lager keramikk og tepper med seksuelt frivole og satiriske tegninger. Publikum strømmer til lyshallen, og når jeg har vært der har jeg overhørt både alvorlige diskusjoner, humring og latter.

Med sitt oppsiktsvekkende ytre er Grayson Perry (født 1960) blitt et nasjonalt ikon i England. Han er transvestitt, men det er mye mer enn uvant avvikende overflater ved både kunsten og personligheten. Et utstillingsbesøk åpner også for intellektuelle og sosiale opplevelser som utvider og kanskje endrer vårt syn på verden. Ikke minst er klasseperspektivet tydelig til stede. Dessuten tillater han seg å være lokal og å jobbe med tradisjonstunge håndverksteknikker. Det er sjelden på den globale kunstscenen.

En annen uvanlig ting er det at Grayson Perry har skrevet personlige tekster til hvert eneste kunstverk. De er spekket med anekdoter og morsomme kommentarer, og det er en sann fryd å lese seg gjennom utstillingen. Han sparker i øst og vest, og spesielt den snobbete delen av kunstverdenen og det britiske klassesamfunnet får gjennomgå. Det er i det hele tatt mye som er annerledes ved kunstnerskapet. Hans personlige historie er en vesentlig faktor, og han bruker sin oppvekst og utvikling for det den er verdt. Det kunne endt skikkelig dårlig: Faren forlot moren og ham da hun hadde en affære med melkemannen, som senere flyttet inn. Han var ingen god far, og da Grayson stod frem som transvestitt, ble han kastet ut av barndomshjemmet.