Kjører seg vill med «Bonnie & Clyde»

Historien om Bonnie Parker og Clyde Barrows brutale og korte liv som skruppelløse lovløse i depresjonstidens USA var en tidlig «true crime» med politi og pressen på slep. Men det er det psykologiske underlaget i denne kjærlighetshistorien som gjør den udødelig.

Regissør og koreograf Belinda Braza hadde ideen til å sette opp Bonnie og Clyde som konsertteater, og har skrevet manus sammen med Clement Irbil og Cici Henriksen. Det er en oppsetning som med ett unntak består av lånte sanger fra den nyere pop- og rockhistorien. Disse knyttes løst tematisk til fortellingen om forbryterparet som ikke minst Arthur Penns filmklassiker med Faye Dunaway og Warren Beatty gjorde til en del av den store fortellingen om den amerikanske drømmen.

I «Bonnie & Clyde» er historien mer utforskende enn kronologisk. Braza retter søkelyset mot årsakene til at de to – her spilt av Siri Black og Sondrey ­– på hvert sitt vis valgte en livsvei som slukket alle lys bak dem og førte til en sikker død. Oppveksten, foreldrene, fattigdommen, utenforskapet, opprørstrangen, oppmerksomhetstrangen og ikke minst drømmene.