Kultur
Jubilerende åttende far i huset
Det var enkelt i starten. Da reiste riksantikvaren rundt i landt og pekte på gårder som skulle fredes. I dag fyller det kulturbevarende embetet 100 år, men riksantikvar Jørn Holme må ha flere på sin side i fredningssaker.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Riksantikvaren har mange saker på bordet, én av dem er fredning av høyblokka i regjeringskvartalet. Saken var nesten i mål like før 22. juli i fjor, deretter ble den lagt til side. Nå arbeider riksantikvaren for bevaring og fredning av blokka. I tillegg til å feire dagen kan han glede seg over to fredningssaker denne uka. Dagsavisen møter riksantikvaren ved høyblokka. Jørn Holme er den åttende riksantikvaren i løpet av de hundre årene som er gått.
- Dette historiske byrommet er viktig. Bare se, der har vi Trefoldighetskirken fra 1858 som faren til den første riksantikvaren, Schirmer, tegnet sammen med von Hanno. Her er Henrik Bulls gamle regjeringsbygning fra 1904, der Finansdepartementet er i dag, og empirealleen fra 1830. Nesten 200 års historie, sier riksantikvar Jørn Holme og slår ut med armene. Han er tilbake der riksantikvaren hadde tilhold før. Fra 1923 til 1945 holdt embetet til i bygget som i dag huser Finansdepartementet. Der delte riksantikvaren hus med statsministeren, finansministeren og kirkeministeren. Institusjonen kjempet også for bevaring av det gamle Empirekvartalet som måtte vike for regjeringskvartalet.
- Høyblokka var banebrytende. Den skapte en ny arkitektur i Norge. Vårt klare råd er at den ikke rives. Bak høyblokka har nok regjeringen friere spillerom, der kan de gjøre hva de vil, sier Jørn Holme, som denne uka kan vifte med to gjennomførte fredninger.
- Vi tok en hastebeslutning tidlig i uka og fredet det tidligere hurtigruteskipet «Nordstjernen» fordi vi var redd for at den skulle selges ut av Norge. Fra i dag er også Operaen fredet, sier Holme. Jubileet markeres ellers med mottakelse i Rådhuset og en konsert med prominente gjester i Operaen.
Lang prosess
Raske beslutninger ble også tatt i kulturminnevernets tidlige år.
- Da reiste riksantikvaren rundt i landet og pekte ut hvilke gårder som skulle fredes. Den, men ikke den. I dag må vi ha en prosess med eier av bygningen og kommunen, forteller Jørn Holme.
- Hvordan stiller kommunene seg til fredningsforslag?
- Det er veldig varierende holdning i kommunene til fredning. Det vi trenger, er politikere lokalt som står opp for kulturminnevern og sørger for at alle historier blir fortalt. Historiene om fiskere, arbeidere og nå også innvandrere. Vi skal være rause, aldri bundet av trange ideologier, sier Holme.
- Det er viktig å få folk til å bo i de fredede husene, og da må vi legge til rette for det, av og til for eksempel med moderne bad og kjøkken. Fredning av kulturminner utløser ikke erstatningsplikt, i motsetning til fredning av naturområder, sier Jørn Holme.
Utfordringer
- Hvilken rolle har kulturminnevernets talsmann i den offentlige debatten?
- Riksantikvaren har gjennom historien hatt en tydelig stemme. Harry Fett var den store riksantikvaren, han skaffet embetet betydelig respekt i alle leirer. Stephan Tschudi-Madsen var en meget tydelig riksantikvar med faglig og uavhengig stemme med bergensk sjarm, sier Jørn Holme.
- Hva er de største utfordringene?
- Å fullføre løpet med å bevare kulturminner av nasjonal betydning og istandsette det vi har fredet og nå målene innen 2020. Og som nevnt er det svært viktig å få kommunene til å ta vare på det som er av betydning i lokalmiljøet. For eksempel ved å verne ei gammel skolestue eller ei tyskerbrakke fra krigen. Det er ikke slik at en bygning må være mer enn hundre år for å være interessant. Bygninger nærmere vår tid har vært forsømt til tross for at det har skjedd store endringer de siste hundre årene. Vi måtte slåss for bevaring av ei smie i Vik i Sogn. Kommunen ville ikke ta vare på den selv om det bitte lille huset, med smie, bolig og fjøs i ett, forteller en viktig historie om enkle levekår for hundre år siden, sier Jørn Holme, den åttende riksantikvar i kulturminnenes fredningstjeneste, før han haster videre til feiring av jubileet og nye bevaringssaker.