«Jentetur» på tomgang

Det er all grunn til å juble over at en norsk komedie alene redder omtrent alt av kjønnsbalanse i norsk filmbransje, med tre store kvinnelige roller, Katarina Launing på regi og Martina Cecelia på manus. Sistnevntes historie er ikke noe dårlig utgangspunkt for en forviklingskomedie som skal treffe målrettet bredt. Tematikken og identitetsmarkørene i «Jentetur» er gjenkjennelige, og fellesnevneren for de tre hovedfigurene er livskriser av større eller mindre art, det være seg alt fra intimvoksing til avrevne familiebånd.

Linda (Janne Formoe) er hovedpersonen i denne historien. Livet hennes har vært et eneste stort og selvmedlidende kaos etter at eksmannen (Mads Ousdal) fikk ny kjæreste og samboer – den populære og yngre kjendisen og influenseren Jeanett (Ida Ursin-Holm). Det vonde skal bli enda vondere når Jeanett ikke bare blir en påtrengende reservemor for datteren, men i tillegg etablerer et plutselig og sterkt vennskap til Lindas bestevenn Sigrid (Line Verndal). Sigrid er gift og gjennomgår en midtlivskrise hun også. Blant annet er hun forelsket i Lindas arbeidskamerat Peter (Kåre Magnus Bergh). Den verdensvante og på alle nivåer gjennomsponsede Jeanett har en teori om at hvis Sigrid løper linja helt ut med Peter, vil hun få det hele ut av systemet.

Mange forviklinger rundt både denne noe ulne teorien og Lindas frykt for å miste enda et holdepunkt i livet, fører til at hun snart befinner seg sammen med Jeanett og Sigrid på høyfjellshotell og spa på Norefjell. Der er også Peter på seminar sammen med resten av jobben til Linda. Et seminar hun forresten ble bannlyst fra etter en uheldig metoo-relatert episode med sjefen. Selvsagt en misforståelse det også, i likhet med alt det andre Linda forårsaker av emosjonelle og episodiske jordskjelv av det ofte rumpefikserte slaget, fra produsenthold så uttalt flaue at kinobilletten sikkert ville inkludert pute om det lot seg gjøre rent praktisk. Det er sjelden et godt tegn at filmskaperne insisterer på å fortelle oss hvor flau en film skal være.