Jazz: Spennende og intens som siste runden i et 1500-meterløp

Gitaristen Hedvig Mollestad er en av landets mest produktive musikere, med ett eller to nye album årlig, ofte helt forskjellige fra hverandre. Hun en gjenganger og publikumsfavoritt på jazzfestivalene, der hun gjerne kan komme direkte fra Tons of Rock. Hennes to spellemannpriser har kommet i åpen klasse, men hun har også vært nominert i rock.

Weejuns må ikke forveksles med godt etablerte Hedvig Mollestad Trio. Denne nye trioen er med Ståle Storløkken (tangenter) og Ole Mofjell (trommer), to andre grenseløse musikere. «Dette er mildt sagt imponerende tøft, selv på tidlig kveldstid. Flere får forhåpentligvis høre det etter hvert», rapporterte vi fra Kongsberg Jazzfestival i fjor. Nå er tiden inne.

Presentasjonen av det nye albumet trekker paralleller til progressive 70-tallslegender som Mahavishnu Orchesta, Soft Machine, Henry Cow og King Crimson. Vi må også ta med «vår egen» Terje Rypdal, som Mollestad aldri har skjult sin beundring for. Det er en spennende æra å utforske. Musikken ble lenge ansett som svært tidstypisk, men hadde på sitt beste en eventyrlig nysgjerrighet som har vist seg å være uventet holdbar. Med Weejuns lever den videre i beste velgående.