Ingen hestekur mot sosial nød

Det er ikke lenge siden aktiviteten ved den gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo ble lagt ned. I 2020 ble hele forsknings- og studiemiljøet der flyttet til Ås, og siden har stedet stått tomt. Oslo kommune og eiendomsselskapet Linstow har når kjøpt opp hver sin del av det store praktbygget på eiendommen, og det har blitt utviklet planer og ideer omkring hva bygget skal romme videre. Men enn så lenge er det altså tomt, og for en kunstner som Claire de Wangen og hennes deWangen-produksjoner, er dette et perfekt sted å skape en opplevelsesforestilling.

Claire de Wangen har som spesialitet å skape stedspesifikke forestillinger der særlig forlatte hus og lokaler har blitt brukt som utgangspunkt. Ofte bruker hun fiksjonen og forestillingen til å la veggene snakke, og mange ganger har hun lagt handlingen til en fiktiv fortid. Denne gangen er forestillingen mer en nåtidig fortelling om mennesker som har flyttet inn i den gamle Hesteklinikken på Veterinærhøgskolen fordi de ikke har noe annet sted å bo.

For den som har opplevd deWangen-produksjoners forestillinger tidligere, er det mange elementer som er velkjente i denne forestillingen. Som flere ganger før, deles vi også nå i grupper, som ledes gjennom ulike rom og situasjoner i Hesteklinikken på ulike tidspunkter. Vi får utdelt headset når vi kommer, og deler av fortellingen får vi gjennom lytting til disse, mens andre deler opplever vi uten headset. Å ta av og sette på headsettet flere ganger gjennom forestillingen er ganske forstyrrende, og det er som om vi hele tiden beveger oss mellom to ulike tilnærminger til det vi skal oppleve med litt ulike typer av lag med fiksjon. Det tjener ikke forestillingen, og som fiksjon blir dette oppbrutt og rart.