Imagine – kontrafaktisk Beatles

Den vanligste «tenk om»-øvelsen om The Beatles er å forsøke å forestille seg hvordan det hadde vært om John Lennon aldri hadde blitt drept, og George Harrison i tillegg fortsatt hadde vært blant oss. Hvor hadde de vært i dag? Sannsynligvis hadde de latt seg lokke til gjenforeninger, nå og da. Men hadde de gitt ut nye sanger? Er de i så fall bedre enn fjorårets soloalbum fra Paul McCartney? Altså gode nok, men knapt noen sensasjon i det store musikkbildet? Hadde de vært større enn The Rolling Stones?

Hva om The Beatles hadde vært et ungt band som hadde stått fram med de samme sangene i et nytt århundre? Album som «Revolver» eller «det hvite» albumet hadde nok plassert The Beatles i den alternative undergrunnen. De hadde blitt booket på den lille klubben So What for 20 år siden, men fort spilt seg oppover, kommet høyt på programmet Øyafestivalen, kanskje til og med stått over Tame Impala på plakaten i år, men det hadde neppe blitt nevnt på Dagsrevyen at de kom til Norge. Så stor interesse vekker ikke finurlig popmusikk lenger. Men «Sgt. Pepper»-albumet, det er det vanskeligere å beregne en aktuell reaksjon på. Kanskje hadde det vært en sensasjon igjen? Kanskje er det virkelig dette som var gruppas beste album, når alt kommer til alt. I P2s «Studio 2» lekte de seg forleden med tanken om hvilke låter som kunne vært hits i dag. Det er også et vanskelig spørsmål, ikke minst fordi hitkulturen i dag defineres til tenåringenes preferanser. Jeg ser ikke for meg dem sitte der og høre seg i hjel på «Let It Be» og «Hey Jude», når de har «Old Town Road» og Tix.

Hva om The Beatles virkelig aldri hadde eksistert? Vi ser det for så vidt i filmen «Yesterday», som går på kino nå. Poplivet i 2019 domineres likevel av Ed Sheeran. The Beatles forandret lite på egen hånd på 60-tallet. Gruppa var en del av en større bevegelse som var i sving samtidig, de spilte sin kort bedre enn sine samtidige, men hadde de vært der de var, er det nok andre som hadde fått omtrent den samme oppmerksomheten.