I forlengelsen av Fieh: Ambisiøs jazz og den mest sofistikerte popmusikken

Lyder Røed er et velkjent navn i disse spaltene, mest fra gruppa Fieh, men det er også snart gått fem år siden vi anbefalte hans soloalbum «The Moon Doesn’t Drink». Et nytt album med hans faste kvintett skal være på vei. Røed er også med i gruppa Slow Is The New Fast, og har vært sidemann i en rekke sammenhenger – sist på Kjetil Mulelids flotte «Agoja» for et par måneder siden, et annet av årets fineste jazzalbum så langt. Med å skrive «et annet av årets fineste» har jeg allerede antydet nivået «Freespace» legger seg på.

«Freespace» er Lyder Røeds andre album i eget navn, men å kalle det et soloalbum utfordrer begrepet. Han har med seg Sofie Tollefsbøl fra Fieh som vokalist på alle sporene. Han har skrevet musikken, hun står for tekstene. De kunne vært framført som melodiøse viser med smektende trompetsoloer. Men Røed har også med seg et sterkt lag musikere fra OJKOS, en slags forkortelse for Orkesteret for jazzkomponister i Oslo. Hovedsakelig er dette den forrige besetningen av et orkester som stadig er i forandring, i dette tilfellet 14 musikere i tillegg til de to hovedpersonene.

Albumet er produsert av Lars Horntveth fra Jaga Jazzist, som har lang erfaring med å få store grupperinger til å skinne uten at musikerne går i veien for hverandre. Røed har laget arrangementene, som gir de allerede attraktive melodiene et enda bedre liv, med en lang rekke lekre detaljer i alle ensemblets ledd. Alt går opp i en høyere enhet, i et spenstig, luftig og dynamisk lydbilde. Hør for eksempel hvordan Henriette Eilertsens fløyte danser rundt i «Hound». Fiehs trommeslager Ola Øverby er aktivt med på å piske opp stemningen i mange av låtene.