I en særstilling innen norsk skulptur

I hagen utenfor Galleri K på Skillebekk har det lenge stått en Blystad-torso i patinert bronse. Jeg liker å kaste et blikk på den grovt tilhuggede overkroppen når jeg går inn i det velrenommerte galleriet på Oslos beste vestkant. I hvert fall trodde jeg det inntil jeg satt og bladde i den nye, mursteinstykke boken som er kommet ut to uker ut i utstillingsperioden for hans nye separatutstilling i galleriet. For der, på side 192, står det et bilde av en annen Blystad-skulptur på samme sted: «Bauta». Den ble vist i forbindelse med hans forrige utstilling i 2017, men den er for lengst solgt og fjernet.

Inne i galleriet møter du en serie skulpturer som kan blåse hodet ut på noen hver. Utstillingen fungerer utmerket som en helhet, men det er spenningen i de enkelte skulpturene som kan få deg til å ønske å bli værende. Her spilles det ut krefter som står i relieff til opplevelsen av din egen kropp. Med titler som «Vridende», «Rullende» og «Slyngende» skaper Blystad bilder av stiliserte kropper som blir utsatt for heftige hendelser. Mine tanker ledes raskt til pågående kriger, og «Fallet» kan få deg til å tenke på en menneskekropp som treffer bakken etter å ha blitt kastet opp i luften etter en bombeeksplosjon. Men en skulptur som «Flytende» kan like gjerne få deg til å tenke på frihetsfølelsen ved å svømme i sjøen. Galleriet beskriver den som en figur som «er slynget av gårde og flyter i luften». – «(…) like før den treffer bakken» – kan man jo tilføye?

Helt innerst i lokalet står utstillingens hovedverk, «Fritt etter Goya». Min første tanke var at det var et morsomt øyeblikksbilde fra en fotballkamp, der to spillere kjemper om ballen. Men det er ingen ball der, og den ene figuren mangler armer mens den andres bein er kuttet ved kneet. Inspirasjonen er hentet fra ett av den spanske kunstneren Goyas hovedverk, «Menn som kjemper med kjepper» (cirka 1820-23). Det henger til daglig i Prado-museet i Madrid. Maleriet hører hjemme blant hans «svarte malerier», skildringer av krigens grusomheter. De stammer fra en tid da situasjonen i Spania hadde mange likhetstrekk med de politiske bevegelsene vi ser utvikle seg nå. Bildenes intensitet har gitt dem en sentral plass i kunsthistorien.