Kultur
Høstutstilling for folk flest
Årets utgave av Høstutstillingen har noe for alle. Det inkluderer kunst som illuderer andre materialer, hverdagslige politiske utsagn, og subtil nostalgi.
Årets Høstutstillingen er uten lettvegger. Det gir god oversikt og luft rundt et kunstverk som Johannes Engelsen Espedals «Brottsjø» (2023, til venstre), en installasjon av stakittgjerdet fra Hoff kirkegård.
Lars Elton
Det er kanskje unødvendig å si det, men jeg synes det er grunn til å minne om at Høstutstillingen skal vise et representativt utsnitt av det som skjer i norsk kunstliv. Årets jury, som er ny i år, har skjønt det. De tar oppgaven alvorlig, og de viser norsk kunsts store mangfold. Juryen har satt sammen en utstilling for alle som liker å se, uavhengig av hvordan de forholder seg til kunstens hierarkier og begrepsverden.
Det sistnevnte opplevde jeg ekstra sterkt da jeg så Karianne Stenslands film «Hjertøya Å Hjertøya». Den handler om fire såkalte «brødmalerier» av legenden Kurt Scwitters (1887–1948), kunst han byttet bort mot varer for å overleve. Debutantens film viser hvor ulik verdi forskjellig kunst har, og det at hvem det er som ser på kunsten har avgjørende betydning for opplevelsen. Kunstnerisk og økonomisk verdi har i bunn og grunn liten betydning når kunsten møter helt vanlige mennesker.
Film på Høstutstillingen 2024
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
