Henie Onstads aids-utstilling: En påminnelse om at frykt er en fundamental følelse

HØVIKODDEN (Dagsavisen): Det er lenge mellom hver gang jeg går gjennom en gigantutstilling (60 kunstnere og mer enn 200 kunstverk) og kjenner på hele følelsesregisteret. Sjelden har jeg vært så berørt, glad, beveget, fortvilet og fylt av respekt som jeg var under og etter besøket på Henie Onstad Kunstsenter. Med de ukjente konsekvensene fra den første fasen av pandemien friskt i minne (husk at selv om vi slipper opp, er store deler av verden uvaksinert), er de historiske og nye, kunstneriske dokumentene i denne utstillingen av en slik art at historien om den forferdelige aids-sykdommen gjøres nærværende.

Du trenger ikke gjøre mer enn å bla gjennom utstillingsguiden for å fatte hvilken ulidelig tragedie aidsepidemien var. Kunstnernes fødselsår er som man forventer i en utstilling med samtidskunst. Men at mange også står oppført med dødsår, får alvoret til å sige inn. Her finner du kunstnerne som døde i 30-, 40- og 50-årene. Kunstnere som døde alt for unge. Kunstnere som fortsatt burde vært blant oss.

Markerer skeivt kulturår