Heftig og treffende dagbok

Amina Sewalis «Hør’a, dagbok!» ble en mye lest og prisbelønt suksess da boken kom i 2020. Sewali sto fram som en ny stemme med et øs av erfaringer og egne illustrasjoner som ledsaget teksten. Nå har både historien og tegningene sammen med Sewalis supplerende sanger funnet en form på scenen som løfter fram den tøffe, men sårbare 12-åringen Anansiwa, eller bare Nansi, samt et miljø og et ungt språk norske teaterscener for barn har ropt på i lang tid.

Opprinnelig hadde musiker og skuespiller Amina Sewali sett for seg at fortellingen i «Hør’a, Dagbok!» skulle dramatiseres for scenen. Så ble historien om den norsk-ugandiske jenta som bor sammen med moren på Tøyen i Oslo, godt etablert som bok i stedet. Nansi vet ikke mye om faren, annet enn at han var god i karate og sannsynligvis ble skutt av «slemme» menn. Når vi møter henne er det bare to år siden hun kom som flyktning til Norge med den gjenværende familien.

Nansi (Samantha Gurah) er et av mange barn i Norge med en dyster bakgrunn, men hun velger å se framover. Hun vil bli musiker, hun vil «lage et farlig raplåt» og hun vil bli Norges heftigste rapstjerne. Moren Fiona (Kim Fairchild) har ikke mye sans for datterens drømmer. Hun er mer opptatt av at Nansi skal gjøre skolearbeidet, og særlig norsk. Nansi får ikke ord og setninger til å henge sammen, og «bokstavene hopper rundt som de feirer nyttår». Læreren Lillun mistenker med rette at det ligger flere årsaker bak Nansis lese- og skrivevansker enn de som kommer av å lære seg et nytt språk helt fra bunnen av.