Hårete, rørete og småmorsom «Hårfagre»

Dels musikal, dels buskis, dels «Trolls» og hundre prosent skrøne. Eller «Skrønike», som undertittelen sier. Det er på godt og vondt «Hårfagre» i et rægeskall, en forestilling som skal samle rogalendinger og tilreisende til ett folk, og Stavangers etablerte kulturliv til ett rike. Resultatet er som det pleier å være når alle ingredienser ukritisk hives i blenderen. Blandet.

Høstens storsatsing fra 75-årsjubilanten Rogaland Teater i samarbeid med 10 år gamle Stavanger konserthus er «Hårfagre – en skrønike». Men nei, her sneier Harald Hårfagres langskip knapt innom Hafrsfjord på sin vei for å erobre Rogaland og Stavanger, den siste biten som mangler i Haralds store brageplan: å samle Norge til ett rike. På veien har han tatt livet av mange, blant andre alle innbyggerne i Orkdal. Meteorologene på Jan Mayen fikk heller ikke være statsmeteorologer særlig lenge Haralds «statsbygging». Hårfagres ustyrlige og trolske blodtørst er i det hele tatt stor, og det skal vise seg at det er en grunn til det.

Vi møter en framtidig kong Harald I (Glenn Erik Kaada) som en hærfører og kommende hersker med identitetskrise, flisete hårvekst og dårlig impulskontroll. Faren gikk gjennom isen på Randsfjorden, moren Ragnhild (Kim Fairchild) har trolig ikke fortalt han hele sannheten. Også stykket i seg selv preges av litt identitetsvegring. Her skal alle med.