Har Odd Nerdrum kastet idealene på båten?

Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i beundring over den kraftanstrengelsen Odd Nerdrums utstilling «You see we are blind» representerer. Han viser 55 malerier nede i kjellergalleriet, og ytterligere fire malerier og ti grafiske arbeider i restauranten i etasjen over. De fleste er i stort format. Flere nye malerier vil dukke opp når utstillingen flyttes til det modernistiske galleriet BGE i Stavanger i slutten av april.

Få kunstnere makter å mønstre så mange nye malerier med et slikt detaljnivå og i en slik størrelse. Vi snakker om størrelser på flere kvadratmeter, og priser i millionklassen. Her er det jobbet utrettelig gjennom lang tid. Det er også grunn til å merke seg flere malerier som vil bli stående i Nerdrums produksjon, som «Night Jumper» og de lyse portrettene som henger inne i et avlukket rom midt i galleriet.

Kritikerkollega Mona Pahle Bjerke i NRK har allerede utropt «Five Singing Women» til et mesterverk. Det bærer flere av Nerdrums umiskjennelige karakteristika, som tilnærmet svevende kropper i en sikker, men urovekkende komposisjon, og mesterlig fargebruk i et koloristisk enstonig uttrykk. Men jeg er ikke like overbevist som min kollega, og jeg synes Nerdrum har laget malerier med tilsvarende løsninger mye bedre tidligere. For eksempel «Dawn» (1990), som David Bowie kjøpte.