Haltende superhelt

Hverdagshelter finnes det over alt, og for noen er tilværelsen knapt til å bære. Men om hverdagsheltene får superkrefter og med det langt større problemer å ordne opp i, blir egne bekymringer som bagateller i forhold. Dette er essensen i «Captain Amazing», britiske Alistair McDowalls supersuksess av en monolog som startet som standupshow og endte med å fly fra teaterscene til teaterscene etter gjennombruddet på Edinburgh Fringe-festivalen i 2013. Teksten spiller på det gjenkjennelige og såre.

Når «Captain Amazing»nå settes opp på Det Norske Teatret føyer det seg inn i en trend der den såkalte «fringe»-sjangeren, som kort sagt er en betegnelse på små, uavhengige og ofte formmessig nyskapende teaterproduksjoner, inntar eller utfordrer de etablerte scenene. I Oslo har vi blant annet en egen Fringe-festival på Salt, og Oslo Nye Teater satser denne høsten på formen i en nyetablert programserie på scenen i Teaterkjelleren. Monologen «Captain Amazing» er i likhet med mer spilte stykker som «Alle fantastiske ting» med på å vise bredden i hva også det etablerte teatret kan være.

Alistair McDowall har det siste tiåret vært omtalt som en av de fremste dramatikertalentene i England, etter at stykket «Brilliant Adventures» (2011) fikk både priser og omfattende spilletid på en rekke scener. Blant dem som har løftet han fram som en av de viktige nye stemmene er Simon Stephens, dramatikeren bak stykket «Det merkelege som hende med hunden den natta», en gjentagende suksess på Det Norske Teatret. «Captain Amazing» er noe helt annet, men igjen handler det om å møte og innse utfordringene og tilbakeslagene som livet kan føre med seg.