Gullgutten fra Larkollen

Hvem: Jon Michelet
Hvorfor: Kommer med tredje bind i krigsseiler-serien

- Hovedpersonen i krigsseilerbøkene dine, Halvor Skramstad, hva er det han skal igjennom i det nye bind tre, «Gullgutten»?

- Bind tre går ett år framover i tid, fra våren 1941 til våren 1942. Grunnen til at dette ene året krevde et helt eget bind, er at det i den perioden skjedde så mye avgjørende og grusomt både i krigen til sjøs og i det store krigsbildet. Hitlers angrep på Sovjetunionen i juni 1941 snur jo opp ned på alt. Plutselig er de gamle erkerivalene USA og Sovjetunionen allierte, og Halvor, som har en far som er kommunist og fagforeningsmann, blir lettet, for nå er han selv og Sovjetunionen på samme parti. Samtidig er han livredd for hvordan det skal gå med faren sin, og det skal det jo vise seg at han har all grunn til. Faren var kommunist på Rena, og mange av disse kommunistene ender opp som fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.

- Hva skjer til sjøs, da?

- Tyskland erklærer krig mot USA etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, og etter det følger begivenheter som er lite kjent i Norge: Den store tyske ubåtoffensiven mot den amerikanske østkysten, «Operasjon Paukeslag». Tyskerne vet at USA har lite sjøforsvar på østkysten (de var opptatt i Stillehavet), og dette utnytter tyskerne med dødelig effektivitet. Norske sjøfolk er jævlig forbanna for dette, for de går som levende blinker langs kysten av USA, mens bar- og hotelleierne på land nekter å blende sine neonlys. Når norske tankere går ut av Mexicogolfen og må passere USA, blir de flombelyst av barer og spillekasinoer, og det i en tid da Amerika er i krig og de tyske ubåtene er like ved! Målet mitt for bind tre var å få skildret denne litt ukjente, voldsomme ubåtoffensiven som kostet så mange norske sjøfolk livet. Det var spennende for meg også, å gå inn i dette. Jeg lærte mye jeg ikke hadde noen anelse om fra før.

- Du må jo gjøre enormt med research på andre verdenskrig?

- Det skal jeg love deg! Jeg er i arkiver i Norge, som Nortraship-arkivet, og i Sjøfartsmuseet i Bergen. I tillegg kommer alt dette andre materialet som leserne sender meg. Brev, dokumenter, dagbøker ... det bare tumler på seg! Veldig. Min viktigste kilde akkurat nå er derfor egentlig ikke de store arkivene, men alt det jeg får fra lesere og folk fra det ganske land.

- Dette krigsseilerprosjektet ditt har begynt å leve sitt eget liv?

- Ja, veldig! For eksempel, ja, det fikk jeg ikke brukt i dette bindet, så ble jeg oppringt av en mann fra Sandefjord. Faren hans hadde vært kaptein på hvalkokeriet «Kosmos II». Den ble tankbåt under krigen, og mannen fortalte meg at den bare var millimeter fra å renne i senk en tysk ubåt! Seinere leste jeg den tyske ubåtkapteinens beretninger om dette. Tenk deg, å være på en ubåt uten å greie å dukke, og så kommer det et helt hvalkokeri, verdens største tankbåt, brasende mot deg! Og ingenting av dette visste jeg noe om før denne mannen fra Sandefjord ringte meg og sa: «Hør her, jeg har en historie til deg.»

- Du har nesten blitt et slags omvandrende forskningsinstitutt på sjøkrigshistorie?

- Ja, jeg har visst det. Dagbøker, fotografier, filmer, det er et overveldende materiale som kommer min vei. Jeg får mange telefoner og e-poster, også fra dem som fryder seg over å finne feil i bøkene mine. Jeg kaller dem «finn fem feil-folk»! Uten dem hadde mitt forfatterliv vært ganske trist. Det er så moro. «Uttrykket «dollarglis», fantes det virkelig i 1940?» spør de. «Ifølge Wikipedia så gjorde det ikke det.» «Det er jo ikke alltid Wikipedia har rett, da», påpeker jeg. Disse folka holder meg i age!

- Ideen til hele serien fikk du da du var ung sjømann?

- Jeg vokste jo opp i Larkollen, én mil sør for Moss, med utsyn til Ytre Oslofjord. Som guttunge så jeg båter fra hele verden komme inn, det er klart det tente en drøm om å bli sjømann. Jeg dro ut i 1962, og i likhet med min hovedperson, Halvor Skramstad, var jeg 18 år gammel da det skjedde. Ja, vi har noen fellestrekk, men han er nok en traustere person enn jeg er. Jeg seilte med folk som også hadde seilt under krigen. Noen hadde greid seg bra, andre hadde trøbbel, med nerver og med seinskader. Som ung førstereisgutt var jeg uvanlig opptatt av å lytte til historiene de fortalte. Krigsseilerne fortalte lite hjemme, men jeg fikk være med når de møtte hverandre, på kneipene i Antwerpen, for eksempel. Da kom samtalene, og jeg lyttet og tenkte: «Jøss, så spennende.»

- Med «Gullgutten» er den planlagte trilogien fullført. Men det kommer visst enda flere bind? Du bør vel få Halvor Skramstad hjem fra krigen?

- Ja, han skal hjem fra krigen, og det skjer i femte bind. Det som blir mest utfordrende da, er at jeg må gå gjennom hele striden om Nortraships hemmelige fond på en måte som både har klo og er balansert. Det ble begått en veldig urett mot sjøfolka, men jeg må også forsøke å forstå motivene til dem som ikke ville la sjøfolkene få sine egne penger. Hva drev dem?

- Ja, hvorfor var det slik motstand?

- Det kan jeg ikke svare deg på nå. Det er jo det jeg nå skal jobbe som en gal for å finne ut!

hanne.mauno@dagsavisen.no