Gøyalt høyt nivå på «Helt super»

Qvisten Animasjon har blitt Skandinavias mest pålitelige og produktive leverandør av animerte barnefilmer, mange av dem regissert av Rasmus A. Sivertsen - som blant annet har stått bak «Flåklypa»-filmene, «Dyrene i Hakkebakkeskogen» (2016) og «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant» (2019). Årets dataanimasjon «Helt super» er imidlertid ikke basert på en kjent og folkekjær merkevare, men bygger på en original ide av Sivertsen (med et manus av Kamilla Krogsveen). Jeg kan ikke påstå at «Helt super» strutter av norsk særpreg, og det er åpenbart at Qvisten sikter inn utenlandsmarkedet her. Heldigvis holder de da også et høyt internasjonalt nivå, som lett kan måle seg med det øvre sjiktet av europeisk dataanimasjon - selv om ressursene selvfølgelig er for beskjedne til å nå opp til amerikanske studioer som DreamWorks, Illumination og Pixar.

Qvisten har imidlertid rekruttert assistanse en animasjonsveteran med bred erfaring fra disse storstudioene; Carter Goodritch, som tidligere har jobbet på blant annet «Ratatouille» (2007), «Grusomme meg» (2010) og «Coco» (2017). Han står bak figurdesignet i «Helt super», noe som særlig merkes på hovedpersonen Hedvig (stemmelagt av Hennika Huuse). En sjarmerende raring med store briller, høyhalset strikkegrenser og rød bolleklipp.

Det ingen vet er at Hedvig egentlig tilhører en lang slektslinje med vaskekte superhelter, og vil bli den neste i rekken til å påta seg rollen som Superløven. I flere generasjoner har byens store redning vært denne mektige superhelten, som sørger for at innbyggerne slipper å være særlig opptatt av personlig sikkerhet. Hemmeligheten er en magisk superhelt-drakt som forsterker brukerens gode sider - og de dårlige. Nå tilhører drakten faren til Hedvig (Tobias Santelmann). En skjeggete hardhaus med robuste overkroppsmuskler, som i starten av filmen klarer å ufarliggjøre to eksplosive gasstønner og redde en baby i en løpsk barnevogn. Bare en vanlig arbeidsdag for pappa, som har blitt mer oppslukt av rollen som superhelt etter at Hedvigs mamma døde av sykdom. En dag skal Hedvig ta over rollen som Superløven, men den dagen kommer fortere enn hun aner. Et uhell i vaskemaskinen krymper superhelt-drakten, som plutselig er for liten for pappa. Den passer imidlertid Hedvig helt perfekt, så hun må plutselig tre inn i superhelt-rollen på kort varsel.