Gnistrende juveler i feil smykkeskrin

Nasjonalballettens fremføring av George Balanchines «Diamonds» sist vinter pekte fram mot at kompaniet snart ville danse hele Balanchines juvel-inspirerte ballett «Jewels». Og denne høsten kan man se «Jewels» i sin helhet på Operaens hovedscene. Og for den som synes høsten blir veldig lang og grå, kan denne funklende helaftenen være et gnistrende lys i mørke. Men noen underlige scenografiske valg gjør at Balanchines koreografiske mesterverk ikke kommer helt til sin rett denne gangen.

George Balanchine er en koreograf som hadde stor innflytelse. Som med-grunnlegger av både School of American Ballet og New York City Ballet, hadde han mye makt, men hans kunstneriske ledelse skal ha vært preget av en ukultur vi ville slått hardt ned på i dag. Balanchines arbeid har allikevel vært uunnværlig for den amerikanske ballettradisjonen slik vi kjenner den i dag. Så viktig har han vært at man sier at det er et før og et etter Balanchine. Verkene som står igjen etter ham, er uansett vel verdt å se, og de kan med hell ses flere ganger.

«Emeralds», «Rubies» og «Diamonds»