Gaming-teater med for lite på spill

Riksteatret frir denne vinteren og våren hemningsløst til de yngre teatergjengerne når de i samarbeid med Teatret Vårt og Hålogaland Teater byr på den nyskapte forestillingen «Det mørke fortet. Et Minecraft-eventyr». Forestillingen er utviklet av Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø. På scenen finner vi bl.a. gamer Jonas Lihaug Fredriksen, og seks heldige barn får være med og spille Minecraft som en del av forestillingen. Med tanke på at en stor andel barn i aldersgruppen ni til tretten år engasjerer seg i nettopp Minecraft, og at spillet har bredt om seg bl.a. pedagogiske opplegg, er det ikke noen dum idé kommersielt sett å lage teater med dette spillet som utgangspunkt. Men sett fra et kunstnerisk og teaterkritisk sted er det mer problematisk.

I «Det mørke fortet» treffer vi Vegard (Arjan Nilsen) som skal begynne på ungdomsskolen og som har det trøblete hjemme. Moren (Siren Jørgensen) strever med sitt, og Vegard har selv sendt bekymringsmeldinger til Barnevernet i et håp om å få hjelp. Når forestillingen starter, skal han bo hos storebroren Kristoffer (Jonas Lihaug Fredriksen) som jobber på et tivoli, og Vegard synes situasjonen er ugrei. Men så treffer han den jevnaldrende Marah (Albertine Lundgren) på tivoliet, og sammen reiser de på en sommerleir der de blant annet får spille MInecraft. Og plutselig åpner verden seg for Vegard, på godt og vondt.

Fortellingen om barnet som sliter og som flykter inn i fiksjon eller spill, er en klassisk og noe forslitt fortelling. Utviklerne av denne forestillingen har klart å skape en ramme der Vegards liv som gamer får en naturlig plass, men de gir oss ikke noe nytt når det gjelder karakterutvikling eller fremstilling av relasjoner mellom barn og mellom voksne og barn. For et ungt publikum vil selvsagt ikke fortellingen virke forslitt, men ser man denne forestillingen som voksen, er det lett å tenke at grunnfortellingen ikke er spesielt oppfinnsom.