Kultur
Fyllekule med uforløst potensial
Regissøren Christian Lollike gjør Jeppe til traumatisert krigsveteran og Nille til en prostituert med pistol. Elsker man en klassisk, velspilt komedie er «Jeppe på Berget» en forestilling å se i vår.
Eindride Eidsvold og Kim Sørensen i «Jeppe på Berget» av Ludvig Holberg, som settes opp i regi av Christian Lollike på Nationaltheatret.
Erika Hebbert
Danske Christian Lollike er en regissør som ikke nødvendigvis går stille i dørene. Det var for eksempel han som fikk ideen å iscenesette manifestet til Utøya-terroristen, og som også gjorde det. Et annet eksempel er hans nyere iscenesettelse av Holbergs «Erasmus Montanus». Den høstet priser og lovord i hjemlandet Danmark, men mottok ren slakt her i Norge da den ble satt opp på Den Nasjonale Scene i 2021. Det er lett å forvente seg noe banebrytende, eller i hvert fall noe annerledes, når Lollike nå setter i scene et annet Holberg-verk, «Jeppe på Berget», på Nationaltheatrets hovedscene. Og til en viss grad får vi det. Lollike greier å bevare lettheten og komikken i Ludvig Holbergs komedie om den forfyllede stakkaren som havner i baronens seng. Men kanskje har han ikke fått boltre seg fullstendig med denne komedien, som nok vil more et allment publikum, men som ikke tas helt ut i svingene som konsept.
Lollikes «Jeppe på berget» er en veldig modernisert variant av Holbergs skuespill, men den mister allikevel aldri Holbergs eleganse og vidd. Første boks å huke av på når man skal vurdere en komedie, er om den er morsom – og denne Jeppe-versjonen er absolutt det. Det skyldes blant annet at vi finner skuespillere med god timing i ledende roller. Her spilles Jeppe av drevne Eindride Eidsvold, og baronen gestaltes av en av Nationaltheatrets mest treffsikre komediespillere, Olav Waastad. Men det skyldes også at denne moderniseringen langt på vei finner en relevans i Holbergs stoff som gjør at vi kan relatere til historien i dag, uten at det oppleves som påklistret.
Som hos Holberg er Jeppe tidligere soldat, men i denne forestillingen er det åpenbart at han er en krigsveteran med store krigstraumer. Han har mareritt om natten, og Eindride Eidsvold, som knapt er til å kjenne igjen i sin slitte lappeteppe-frakk og møkkete makko-undertøy, gjør ham til en utbrent, utslitt fyllik som bare så vidt henger sammen. Med Trine Wiggen i såkalt «fat suit» som en prostituert Nille, er det lett å få assosiasjoner til den amerikanske white trash-klassen. Det mangler i grunn bare at de bor i campingvogn.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP