Full av drifter og sexprat, men det blir aldri skikkelig hett

De som er over trettifem, husker kanskje en ostereklame som gikk på kino og TV på tidlig 2000-tall. Et eldre ektepar er på kjøkkenet, og idet hun bøyer seg ned for å ta noe ut av et skap, klyper mannen sin kone megetsigende i rompa. Hun utbryter på bløtt sørlandsmål: «Du får vente til fredda’n». Så enkelt og morsomt kan man få sagt at ja da, eldre folk har drifter, de også. Det oppleves altså ikke som spesielt revolusjonerende når to godt voksne mennesker med mye levd liv bak seg innleder en seksuell relasjon i forestillingen «Per Hansen – en trofast mann». Den seksuelle relasjonen deres skildres dessuten med langt mindre eleganse og velplassert humor enn i nevnte reklamefilm. Og det er lett å legge skylden på både tekst og regi.

Per Hansen (Stig Henrik Hoff) og Silje Jansen (Ida Løken Valkepä) er to helt vanlige mennesker som tilfeldigvis starter et seksuelt forhold etter at hun en dag har vært innom hans leiebilfirma. Siden reiser Per Hansen mange, mange mil hver helg for å besøke Silje, og hun anstrenger seg på alle måter for å gi ham en mest mulig minneverdig slutt på uken. Men det skal vise seg at de to har veldig ulike motiver for å inngå denne relasjonen. Hun er nyskilt og forelsker seg fort i Per. Per selv har en syk kone og har Silje som elskerinne for å få noe lett og lekent inn i tilværelsen. Det er en skjev relasjon, med andre ord. Og sikkert et scenario mange kan kjenne seg igjen i.

Les også: Leken, besk og vakker «Haugtussa»