Fri og fantasifull Askepott

Vi befinner oss i en gammeldags hage med blomsterurner, store trær, rosebusker, statuer og et solid balkongrekkverk. Vi er riktignok på Union Scene i Drammen, og scenedekoren er rammen rundt Brageteatrets nye versjon av brødrene Grimms eventyr om Askepott. Men stemningen er det altså ikke noe å si på når vi trer inn i scenerommet. Vi skjønner fort at her skal vi få oppleve et eventyr. Og eventyr blir det, i en raus og lettere modernisert variant av den kjente fortellingen om Askepott. Så enten man har hørt eventyret bli fortalt eller har sett den nye eller gamle «Tre nøtter til Askepott», så vil denne forestillingen by både på gjenkjennelse og på noen helt nye elementer.

Askepott spilles på sympatisk vis av Ingeborg Larsen, mens hennes Disney-aktige og litt dumme prins fremstilles med overbevisning av Jonas A. Sandvik. De øvrige tre skuespillerne, Anne Bolette Stang Eng, Patrick Stenseth og Ingvild Haugstad, bekler roller som stemor og stesøstre, konge og dronning, og med enkle grep endres kostymer og hodebekledninger slik at de kan tre inn i og ut av ulike roller med enkelhet. Mari Lotheringtons kostymer er også noe av det fineste ved denne forestillingen. Her får vi både rysjer og kapper, sløyfer, glitter, silke og fløyel, og akkurat det tilfører denne forestillingen det lille ekstra og eventyraktige.

Allikevel preges forestillingen av at skuespillerne og regissør Alex Byrne har jobbet og lekt den fram helt på egen hånd – og det holder ikke alltid helt fram. Askepott har blitt gjort lettere å relatere til fordi hun gis et egentlig navn, Johanna, og en ganske modernisert forhistorie. Det er ganske mye som moderniseres i denne fortellingen; prinsen blir for eksempel dumpet av forloveden til fordel for en kvinne, og Askepott og prinsen vil ikke egentlig gifte seg sånn med det samme. Samtidig beholdes veldig mye av det eventyruniverset vi kjenner, så vi er aldri i tvil om at vi befinner oss i en helt fiktiv verden.