Frelse og fordommer

Bob Dylan er kommet til utgave 13 av sin «Bootleg Series», med sjeldenheter fra de enorme arkivene. Et ulykkestall ville mange tro, siden det denne gangen er de «kristne» årene fra 1979 til 1981 som kommer fram i lyset igjen. Hans mest forhatte periode i brede kretser. Dylan var imidlertid helt på høyden som sanger, som låtskriver også, og i sitt engasjement har han sjelden vært mer overbevisende. Vi ville bare ikke høre etter. Dylan selv ironiserte over at han hadde blitt utropt til profet uansett hvor mye han kjempet mot betegnelsen. Nå var det ikke måte på hvor mange som syntes han var en falsk profet. Opptakene på «Trouble No More» er en skremmende påminnelse om hvor feil man kan ta.

Mitt eget skriftemål: I 1978 reiste jeg langt og lenge for å se Bob Dylan opptre for en kvart million mennesker på en flypass langt ute på landet i England. Det aktuelle albumet «Street Legal» skulle jeg mene var enda et av hans beste. Interessen hadde aldri vært større. Senere på året begynte ryktene å gå om at Dylan var blitt kristen. I 1979 kom albumet «Slow Train Coming». «Gonna Change My Way Of Thinking» var en av sangene, og som sunget, så gjort. Dette var så stikk i strid med den rådende frihetsideologien at Dylan ble uønsket. Jeg var ikke interessert i det hele tatt. Nå går det an å høre igjen «Slow Train Coming», «Saved» (1980) og «Shot of Love» (1981, der den verdslige tankegangen var på vei inn i sangene igjen) og anerkjenne at de viser Bob Dylan i sin beste form.

«Slow Train Coming» ble produsert av soulveteranen Jerry Wexler i Muscle Shoals-studioet i Alabama, med alt det medfører av stor lyd. Dylan var tidlig ute med å oppdage Dire Straits, og hentet Mark Knopfler inn for å spile gitar. «Precious Angel» kunne vært en av låtene hans. Her var blåserrekke som ga sangene et ekstra strøk av musikalsk eleganse. Gospelkoret forsterket gløden. Sånn er denne bransjen at utspillet ga Dylan hans første egne Grammy-pris, i klassen for beste rocke-vokal-framførelse, for «Gotta Serve Somebody».