Fra Tahrir-plassen til Rådhusplassen

- Han tok en stor personlig risiko. Han stilte seg på barrikadene. Ramy Essam kan sammenlignes med Pete Seeger - en artist som er ute på gatene sammen med folk for å kreve rettferdighet.

Dette sier Ole Reitov fra Freemuse - Freedom Of Musical Expression, en København-basert internasjonal organisasjon som kjemper for artisters ytringsfrihet.

I 2011 delte de ut sin årlige Freemuse-pris til den egyptiske artisten Ramy Essam (25), for sitt engasjement under revolusjonen i Egypt.

I dag er Ramy Essam i Oslo for å spille på Mela-festivalen. Det blir en av hans sjeldne opptredener utenfor Egypt - han har flere ganger opplevd problemer med å få visum fra egyptiske myndigheter. Men like ofte har Essam selv takket nei:

- Etter revolusjonen har han fått mange lukrative tilbud om å spille i utlandet. Men han har sagt nei til nesten alt. Han har ønsket å være i sitt hjemland for å følge samfunnsendringene han er så engasjert i. Da han var i Stockholm for å motta prisen i november, kunne han ikke komme fort nok tilbake til Egypt, forteller Reitov.

«Gå av/gå av»

«Irhal irhal/Hosni Mubarak» - «gå av, gå av, Hosni Mubarak», synger Ramy Essam, på opptaket fra Tahrir-plassen, 31. januar 2011. YouTube-videoen viser Essam som står på en platting foran titusener av demonstranter. Med sin kassegitar leder han allsangen på refrenget som krever diktatorens avgang.

- Det var første gang jeg sang for så mange folk, fortalte Essam til Guardian i fjor.

Essam hadde kommet fra sin hjemby nord for Kairo for å delta i demonstrasjonene på Tahrir-plassen. Der fanget han opp slagord som han formet til sanger. «Irhal» ble til nærmest på sparket. Han hadde også tidligere lagd protestsanger og spilt dem med bandet sitt, men var fullstendig ukjent som artist da han ankom Kairo de historiske vinterdagene 2011. To uker senere var «irhal/irhal»-refrenget blitt selve lydsporet til revolusjonen, idet diktatoren annonserte sin avgang.

Kjente egyptiske artister som før hadde vært tro mot Mubarak-regimet, prøvde å ri på stemningsbølgen ved å lage sanger til støtte for demonstrantene. De ble avfeid.

- Ramy Essam sto igjen som folkets røst under den egyptiske revolusjonen. Han stilte seg opp på Tahir-plassen og satte ord på hele frustrasjonen og vreden folk følte. Sangene hans bidro til å holde stemningen oppe blant demonstrantene, sier Ole Reitov i Freemuse.

Stokker og elektriske støt

Men det ble verre for Essam og demonstrantene etter at diktatoren var falt. To uker etter, den 9. mars, returnerte Essam til Tahrir-plassen sammen med tusenvis av andre for å protestere mot det midlertidige militærregimet.

- Essam ble fulgt av sivile politimenn under demonstrasjonene. Politimennene ville ikke gripe inn i folkemengen. De ventet til han var alene. Han ble arrestert og grovt mishandlet. I slike situasjoner er det vanskelig å bevise noe. Men bildene taler jo sitt tydelige språk, sier Ole Reitov.

Essam viste selv fram sårene fra mishandlingen på bilder og videoer som gikk nettet rundt. Til New York Times forteller Assam at politiet kledte ham naken, slo ham med stokker og ga ham elektriske støt. Som svar skrev han en ny sang, oversatt: «Slå meg/bare slå meg/ikke tro jeg føler noen smerte når dere slår».

- Musikk er det mest positive, ikke-voldelige våpenet jeg har, sier Ramy Essam til New York Times.

Forfulgte artister

Søndag skal Ole Reitov fra Freemuse intervjue Essam under foredragsserien Mela Talk, sammen med Freemuse-prisvinneren fra 2010: Ferhat Tunc, som er forfulgt i Tyrkia for sine sanger om undertrykkelsen av kurdere. Freemuse jobber nå med blant andre norske Musikernes Fellesorganisasjon for å skape fribyer for forfulgte artister, etter modell av fribyer for forfattere.

Saken mot de russiske punk-aktivistene Pussy Riot er bare ett aktuelt eksempel på at artisters ytringsfrihet fortsatt er under sterkt press, påpeker Freemuse.

- Det politiske landskapet endrer seg år for år. I fjor satt musikere fengslet i Burma. Nå er de satt fri. Om noen hadde spurt meg for ett år siden, ville jeg sagt at Mali var et stort unntak, der kan alle spille fritt. Nå er musikere blitt stoppet i Timbuktu under rebell-styret. Vilkårene for ytringsfrihet forandres hele tida, konstaterer Reitov.

Remy Essam fortsetter protestene med sanger som kritiserer Egypts militærråd.

- Det er fortsatt ikke lett for Remy Assam i Egypt. Musikken hans spilles ikke i de statskontrollerte mediekanalene, fastslår Reitov.

Det er langt fra Tahrir-plassen til Rådhusplassen. Sangene som ble til under så spesielle omstendigheter, får kanskje ikke samme kraft framført på en fredelig fredag i Oslo. Likevel er Remy Assams konsert viktig, mener Ole Reitov.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no