Fra levende kunsthistorie til «Helt konge»

Det beste med den omstridte avtalen mellom Nasjonalmuseet og søstrene Fredriksen er at de skal finansiere flere forskningsprosjekter. Det kan trengs, for er det noe de senere årene har vist, er det at kunsthistorien er full av hull som trenger å fylles. I løpet av 2019 ble det utgitt flere bøker som tetter noen hull, for eksempel Jorunn Veitebergs lesverdige bok om norsk feministisk kunst, «Hold stenhårdt fast på greia di» (utgitt av Kunsthall Oslo) og boken «The situationist times» (Torpedo forlag) om ett av de mest obskure fenomenene i etterkrigstiden. Begge er utgitt i etterkant av utstillinger på kunsthallen, som med dette fremstår som et utstillingssted med sin egen forskningskanal.

Les også: Holder steinhårdt på greia si

Men det er et annet forskningsprosjekt som virkelig har truffet kunstpublikummet. Da Galleri F15 åpnet sin store utstilling med Charlotte Wankel (1888–1969) i februar sammenfalt det med lanseringen av Hilde Mørchs bok (Forlaget Press) om kunstneren. Utstillingen traff en nerve og ble en stor publikumssuksess. Boken forteller historien bak bildene. Mørch bretter ut en spennende historie om overklasseliv, kjønnet ulikhet og et kunstnerisk talent av dimensjoner. I første tiårene av 1900-tallet var Wankel med i de fremste kretsene i avantgardens Paris, hun stilte ut med de store kanonene, inkludert Picasso, men her hjemme ble hun hånet og foraktet for sin moderne kunst. Boken forteller historien på engasjert vis.