Kultur

Forvirrende avsløringsdrama

Forestillingen «Ellen Babić» på Det Norske Teatrets Scene 3 er verbalt effektmakeri uten særlig mye effekt.

Forestillingen «Ellen Babić» på Det Norske Teatrets Scene 3.
Forestillingen «Ellen Babić» på Det Norske Teatrets Scene 3. Her Gard Skagestad (Wolfram), Marie Blokhus (Klara) og Kirsti Refseth (Astrid).
Publisert Sist oppdatert

Marius von Mayenburg er en tysk dramatiker som har vært mye spilt ved norske institusjonsteatre. Han var senest aktuell på en Oslo-scene med det samfunnskritiske «Et stykke plastikk» (Kanonhallen/Nationaltheatret i 2023). På Det Norske Teatret kunne vi våren 2022 se hans intense kammerspill «Eks». «Eks» var første del av en trilogi, og når «Ellen Babić», et nytt stykke i trilogien, nå har premiere på Scene 3, er det med omtrent samme kunstneriske produksjonsteam som sist. Peer Perez Øyan har regi, og på scenen ser vi Kirsti Refseth, Gard Skagestad og Marie Blokhus. Men denne gangen treffer verken von Mayenburgs teatertekst eller oppsetningen blink.

I «Ellen Babić» treffer vi samboerparet Astrid (Kirsti Refseth) og Klara (Marie Blokhus) som har vært sammen siden Klara bare var seksten år og Astrid var læreren hennes. De virker lykkelige, men relasjonen virker også noe slitt. Når vi treffer dem, skal rektoren på skolen der Astrid jobber, komme innom på et glass vin. Han har noe han vil snakke med Astrid om.

Og ikke før han (Gard Skagestad) er innenfor døren, så begynner ballen å rulle – først langsomt, så raskere og raskere. Det viser seg at en elev har beskyldt Astrid for overgrep på en skoletur. Men er det sant? Og hva er egentlig rektorens motiver for å ta denne praten med Astrid? «Ellen Babić» er et stykke med stadig nye lag av løgner og både en og to twister. Det er tidvis spennende, men virker i sin helhet veldig konstruert og rart.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS