Kultur
Krig og fred har på mange måter preget Ottar Espeland arbeid som billedhogger. Frihetsmonumentet i Mosvannsparken er ett av Espelands verker.
Stavanger byarkiv/RA
Først trippelseier – så savnet i skiløypa
Det finnes ulike måter å oppleve variasjoner over temaet «sorgen og gleden vandrer til hope på!» For den stavangerfødte billedhoggeren Ottar Espeland som for øvrig ble født for 110 år siden i år, skjedde det for 65 år siden.
I løpet av de to første månedene i 1958, opplevde han betydelig medieomtale på to vidt forskjellige felter. Både i januar og i februar ble han et relativt hett navn i nyhetsspaltene. Den første gangen hadde sammenheng med hans kunstneriske virksomhet å gjøre, mens den andre trykksverte-oppmerksomheten var en konsekvens av hans fritidsinteresser.
I en februar helg som skulle vise seg ikke å bli særlig vakker værmessig sett, la den evige ungkaren alene ut på en skitur i området rundt Skeikampen i Gausdal kommune. Han gikk seg etter hvert seg vill i terrenget, og ble meldt savnet da han ikke kom tilbake til sitt reisefølge innen en rimelig tid. I morgentimene ble det satt i verk en større leteaksjon hvor 30 soldater fra Jørstadmoen deltok. De slapp imidlertid å lete særlig lenge før de støtte på Espeland i skisporet. Han hadde nemlig i løpet av natten funnet seg en hytte hvor han hadde tatt seg inn og overnattet i uværet. Den da 39 år gamle billedhoggeren bl beskrevet som å være i fin form da han møtte letemannskapene.
Leteaksjonen skjedde en snau måned etter at Espeland hadde sikret seg førsteside-oppslag i de nasjonale avisene på det området hvor han helst gjorde seg gjeldende – som billedhogger. Han bekreftet at også for billedhoggere finnes det stundom eksempler på at at gode ting kan være tre. Da det mot slutten av 1950-årene ble skrevet ut en nasjonal konkurranse om det beste monumentet av Henrik Wergeland – som til og med ble presentert som «det norske folks Wergelands-monument på Eidsvold» - hadde Ottar Espeland, sendt inn tre forskjellige forslag.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP