Folk flest snakker fra teaterscenen

- Hva ville du snakket om hvis du skulle holdt en tale på Stortinget, spør Hilde Brinchmann.

Hun er teaterregissør, aktuell med Riksteatrets nye oppsetning «Folkestyre 2014», som har premiere neste uke. Det er et stykke som er blitt til gjennom intervjuer med menn og kvinner fra hele landet, folk med ulike aldre, yrker, bakgrunner og interesser.

Akkurat nå foregår intervjuet i Nydalen i Oslo, hvor Karina Høgnes Syversen sitter på kafé med Jon Jens Ragnarsson. Syversen trenger ikke betenkningstid:

- Universell utforming! At det skal gå an å komme seg fram overalt med barnevogn. Kravet til universell utforming er ikke bare teoretisk regelrytteri, det har praktisk betydning for mange, sier hun.

- Å! Kjempeinteressant, nikker Brinchmann, også når ekteparet Høgnes Syversen og Ragnarsson kommer inn på temaet de nettopp diskuterte; kommunal eiendomsrett over vannledninger.

Folk flest

- Jeg har lært så utrolig mye av å reise omkring og samle stoff til dette stykket. Om vannledninger, for eksempel, sier Brinchmann til Dagsavisen.

For det er det hun har gjort. Reist omkring, ofte alene, land og strand rundt. Stilt lærere og fiskere, skoleelever og pensjonister de samme spørsmålene, om engasjement og folkestyre: «Når følte du deg sist samfunnsengasjert? Kan du huske første gangen du stemte? Opplever du selv at du har påvirkningskraft?» og mange flere.

Det er spørsmål om demokrati, i anledning grunnlovsjubileet 2014.

Usikre på seg selv

Et utvalg av svarene framføres av seks skuespillere på scenen.

- Vi kaller det dokumentarisk, men det er ikke rent dokuteater. Kvinner spiller menn og omvendt, unge spiller eldre og omvendt, og seks skuespillere kan spille samme personen, sier dramaturg Henriette Vedel, som har sydd sammen alle intervjuene til en tekst som fungerer på scenen, og sørget for at utvalget intervjuobjekter ble bredt og variert.

Helt konkret løses det ved at skuespillerne alltid presenterer hvem de er. Som når skuespiller Ingrid Meling Enoksen er «mann, 19, Bergen, ansatt i marinen», og sier at: «Jeg er en stemme, men en nål i høystakken, kan du si».

- Det aller mest påfallende er at så mange av de vi spør svarer at de ikke har så mye å komme med. «Spennende prosjekt, men jeg er nok ikke den rette å spørre», svarte de, og «jeg vet nok ikke så mye om dette». Så vi måtte ofte nøde folk til å komme med sine personlige tanker og erfaringer, overbevise dem om at det er interessant. For det er det jo. Veldig, sier Brinchmann.

Lokalt engasjement

Målet med teaterstykket er nettopp det; å vise fram folks engasjement.

- Folk er mer interessante og mer samfunnsengasjerte enn de tror, sier Vedel.

- Vi skal ikke bevise vår påstand om folkestyre, men finne ut hva folk flest mener, sier Brinchmann.

Også underveis. Før hver forestilling vil skuespillerne gjøre intervjuer lokalt på spillestedet, og ta svarene de får med seg på scenen. Det skal sikre lokalt engasjement og aktualitet. Siden «Folkestyre 2014» er Riksteatrets bidrag til feiringen av grunnlovsjubileet, vil forestillingene dessuten innledes av et aktuelt kåseri, i mange tilfeller ved historiker Karsten Alnæs, som snakker om «1814 - Miraklenes år».

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist