Film
Filminstituttets kuttplaner vil ramme de mest sårbare delene av norsk filmbransje
Norsk filminstitutts varslede sparetiltak som følge av ABE-reformen, kan komme til å ramme rekruttering av unge talenter og det offentlige ordskiftet rundt norsk film og filmkunnskap.
Norsk filmbransje frykter for konsekvensene etter at Norsk filminstitutt har varslet omfattende sparetiltak som vil ramme selve grunnfjellet for framtidens filmproduksjon i Norge. Her fra innspillingen av «Ut og stjæle hester», den ene av bare seks filmer med premiere våren 2019. FOTO: MIMSY MØLLER
Den norske filmbransjen fikk det som kan bli noe langt verre enn en sommerlig kalddusj gjennom Norsk filminstitutts framlegging av en omfattende spareplan som rammer bransjen bredt og dels brutalt. Riktignok var kalddusjen ventet, siden kravet til innsparinger kommer som følge av ABE-reformen, som pålegger statlige institusjoner å spare 0.5 prosent av de årlige driftsutgiftene.
Norsk filminstitutt (NFI) er underlagt Kulturdepartementet og pålagt reformen. Men når protestene og ikke minst advarslene fra en samlet bransje likevel hagler over NFIs prioriteringer og Kulturdepartementets unnfallenhet, er det fordi kuttene rammer dels alt annet enn driftsutgifter, uten at de involverte er blitt rådspurt eller bransjen tatt med på høring. NFI-direktør Sindre Guldvog la fram kuttplanene på styremøtet nå i juni, og har fått klarsignal til å gå videre. Fortsatt gjenstår en rekke kunnskap rundt hva som kuttes og hvordan, men det er liten tvil om at disponeringene kan skade kjernevirksomheten både på nasjonalt og regionalt nivå.
Les også: Lavtrykk i norsk filmbransje
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP