Et satans primalskrik fra urmødrene

Det ble rituelt og blodig under den årvisse Høstsabbaten i Oslo, som samler norske og internasjonale band og tilreisende i Kulturkirken Jakob og omliggende herligheter. Årets festival for metal og undergrunnsrock i alle sjangre var den tiende i rekken, og kronen på verket ble premieren på Witch Club Satans nye forestilling «Bloodmother», som etter Oslo skal videre til teaterhus i Helsinki, Stockholm og Bergen. Det norske bandet sparer i kjent stil ikke på verken blodet, kruttet eller volumet, men «Bloodmother» stikker langt dypere og har tematisk et sterkere kunstnerisk forankring enn noe de har gjort tidligere.

Den uttalt feministiske svartmetalltrioen har de siste par årene vakt oppsikt både i Norge og internasjonalt for showene de skaper i spenningspunktet mellom teater og black metal-konserter, hvor ritualer, nakenhet, blod og ekstrem svartmetall dannet rundt mytefortellingene om heksen som symbol er blitt hovedingredienser. De har utspring fra teateret, og fra sitt eget teaterkompani og steder som Black Box i Oslo og BIT Teatergarasjen i Bergen, har de tatt steget ut til musikkscener som Bylarm, Tons of Rock og Roskilde. «Bloodmother» viser at de bare to små år etter debuten, da angivelig uten å kunne spille instrumentene, er på et nivå hvor alle elementene i de visuelle og musikalske visjonene deres er i ferd med å omforenes til en solid helhet. I et kunstprosjekt som tross virkemidlene framstår overraskende inkluderende.

Nikoline Spjelkavik på gitar, Johanna Holt Kleive på trommer og Victoria Fredrikke Schou Røising på bass inntar scenen i Kulturkirken under en dekorasjon som minner om en gigantisk «drømmefanger», med stofflige kleder og tråder hengende over dem i en sirkulær formasjon. Det blir et mektig skue i et kirkerom som i seg selv er imponerende. «Bloodmother»-showet er utvidet med en skuespiller, Janne Aass ifølge programinformasjonen til den finske teaterfestivalen Baltic Circle. Hun utgjør på et vis en slags urmor i trioens utforskning av fraværet av fortellinger om mødre og døtre opp gjennom historien og i klassisk litteratur.