En sjøens helt: Siste reis

– Det er et jæv­la na­sjo­nal­epos jeg skri­ver her, sa Jon Michelet.

Og det var jo gan­ske tøft sagt av en ald­ren­de for­fat­ter som – for å være ær­lig – var på bun­nen av sin kar­rie­re. Det var en grå og hust­rig ok­to­ber­dag i 2012. Fo­to­gra­fen og jeg satt i den krå­ke­slott-aktige slekts­bo­li­gen til Jon Michelet på Lar­kol­len uten­for Moss. Kjøk­ken, opp­holds­rom og skri­ve­stue gikk over i hver­and­re. På alle til­gjen­ge­li­ge fla­ter lå det stab­ler med bø­ker – opp­slags­verk, bio­gra­fi­er, ro­ma­ner – el­ler hau­ger med do­ku­men­ter om skips­fart, krig og den nors­ke han­dels­flå­ten 1940–45. Jeg had­de selv bi­dratt til ro­tet ved å ta med et bil­de av bes­te­fa­ren min, kap­tein Pe­der Kris­ti­an Pedersen, sam­men med ut­kast til en avis­sak jeg had­de skre­vet om his­to­ri­en til Pe­der, som hadde seil­t i livs­far­lig tank­fart un­der hele kri­gen, og om hvor­dan det var å ha en krigs­sei­ler i fa­mi­li­en.

Det­te ble det før­s­te av en rek­ke etter hvert år­vis­se in­ter­vju­er med Jon Michelet, der han hver gang had­de nye his­to­ri­er å for­tel­le om de nors­ke sjø­fol­ke­ne un­der kri­gen, nye av­slø­rin­ger ve­vet inn i for­tel­lin­gen om Michelets ro­man­helt Hal­vor Skram­stad. Se­ri­en «En sjø­ens helt» este ut, til slutt til seks bø­ker – den de­fi­ni­tivt sis­te kom­mer nes­te uke – og på vei­en ble det en bok­suk­sess Michelet og Norge ikke har sett ma­ken til. Det ble en bok­se­rie som for­and­ret norsk his­to­rie og som for­and­ret li­vet til Michelet.