Kultur
En mann for vår tid
De kvalte meg i et mørkt portrom, sa Vasilij Grossman om livet under sovjetisk sensur. En mannsalder senere trer han frem som moderne anti-ekstremist og høyst tiltrengt medmenneske.
Som korrespondent nådde Vasilij Grossman Berlin med Den røde armé i 1945. Han besøkte Riksdagsbygningen, hvor soldatene varmet mat over bål i storsalen og så det halvbrente liket av Goebbels satt på utstilling. Her fra Schwerin i Tyskland, samme år.
Wikipedia
Av Ivar Dale, Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité
Alt som angår krigsreporter og romanforfatter Vasilij Grossman (1905-1964) synes å skje forferdelig sakte. Manuskriptet til hans mest kjente verk, «Liv og skjebne», ble beslaglagt av KGB, men modige venner oppbevarte en hemmelig kopi på hytta i nesten tjue år før de smuglet den ut av Sovjetunionen på mikrofilm. Det var all grunn til å håpe på umiddelbar sensasjon da romanen endelig utkom i Lausanne i 1980, men sensasjonen lot vente på seg. Den har snarere kommet gradvis, over flere tiår.
Ganske nøyaktig 70 år etter at forfatteren satte punktum for «Stalingrad» og overlot boka til sovjetisk sensur, får vi et nytt storverk fra Grossman i hendene. Men sensasjonen kommer i sakte film også denne gangen.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
