En juleklassiker for vår tid

Fargespillet, detaljene og illusjonen av eventyret som skinner gjennom det triste ligger som en ferniss over «Snøsøstera», familieforestillingen basert på Maja Lunde og Lisa Aisatos moderne julebokklassiker. Det Norske Teatrets dramatisering yter både boken og små og store lesere rettferdighet, og levendegjør det fantastiske i alt det hverdagslige. «Snøsøstera» kan knapt kalles original eller nyskapende, men den er lekende, trist, gledesfylt og livsbejanende selv inn i døden, og den er er et nydelig stykke teater som innfrir ønskene man som barn eller voksen har i en førjulstid.

Det er da heller ingenting å si på ambisjonene og lagspillet med publikum når Det Norske Teatret med «Snøsøstera» setter seg fore å skape en tradisjonsforestilling som kan overleve flere generasjoner barn. Det er en forestilling som tar i bruk teatrets magi for alt det er verdt, hvor varm medmenneskelighet og klok hverdagsfilosofi bryter gjennom de øverste lagene av sorgarbeid innad en familie som går sin første jul i møte etter at tragedien rammet. Juleaften er årets beste dag, ikke bare fordi det er den dagen det er, men fordi Julian (Vetle Bergan) også har bursdag på selveste juleaften. Nå skal han fylle ti år. Men i år er alt annerledes. Storesøsteren Juni er død, og moren og faren er ikke helt seg selv. Der det vanligvis pyntes til jul er det nå grått og mørkt og gledesløst.

En dag Julian er på svømming blir han var en jente som vinker og smiler til han, Hedvig (Gina Bernhoft Gørvell), en livat jente på omtrent hans egen alder. Hun er hoppende glad for å se Julian, enda de aldri har møttes før, og etter litt småkjekling inviterer hun han hjem til seg i julepyntede Villa Kvisten og lager den beste kakaoen med krem Julian har smakt. Og kakao er det beste Julian vet. Likevel er det noe merkelig med Hedvig, og med Villa Kvisten. Og hvem er egentlig Henrik (Per Schaanning), den gamle mannen med skjegg som lusker rundt i nabolaget? Hedvigs største juleønske er å lære å svømme, og Julian viser henne hvordan. Alt har en grunn, Julian vet det bare ikke ennå, men langsomt rulles forklaringen bak Hedvik og den omskiftelige Villa Kvisten opp.